Forberedelsen til inntoget: eslet hentes og profetien oppfylles
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler
og sa til dem: Gå inn i landsbyen rett foran dere! Straks skal dere finne et esel som står bundet, med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg.
Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.
Dette skjedde for at det som var talt ved profeten, skulle oppfylles:
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på en fole, en eselfoles unge.
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.
De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
Folkemengdens hyllest og Jerusalems reaksjon på Jesus
Den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
Folkeskaren, både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
Folkemengdene svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Tempelet renses; helbredelser og barns lovsang vekker forargelse
Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i templet. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker
og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.
Blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
og sa til ham: Hører du hva disse sier? Ja, svarte Jesus. Har dere aldri lest: Av småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde?
Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der overnattet han.
Fikentreet forbannes; lærdom om tro og bønn
Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
Da så han et fikentre ved veien. Han gikk bort til det, men fant ikke annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det komme frukt fra deg! Og straks visnet fikentreet.
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så plutselig?
Jesus svarte dem: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet. Men om dere også sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, så skal det skje.
Og alt dere ber om i bønnen, skal dere få, når dere tror.
Myndighet utfordres; Jesu motspørsmål om Johannes ender i taushet
Da han kom inn i templet, gikk overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?
Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Dåpen til Johannes, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? De drøftet dette seg imellom og sa: Sier vi: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Men sier vi: Fra mennesker, er vi redde for folket, for alle holder Johannes for en profet.
Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Lignelsen om de to sønnene og kall til omvendelse
Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Da sa Jesus til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og prostituttene trodde ham. Og selv om dere så det, angret dere ikke siden, så dere ville tro ham.
Vingårdens onde vinbønder og dommen de feller over seg
Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
Hjørnesteinen og advarselen; lederne forstår men frykter folket
Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne?
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
Den som faller på denne steinen, blir knust. Men den som steinen faller på, skal den smadre til støv.
Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var om dem han talte.
De prøvde å gripe ham, men var redde for folkemengden, for den holdt ham for en profet.