Lukas 19:12
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og han kalte ti av sine tjenere og gav dem ti punder og sa til dem: «Drive handel inntil jeg kommer.»
14Men hans borgere hatet ham, og sendte en utsending etter ham og sa: «Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.»
15Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
16Så kom den første og sa: «Herre, ditt pund har tjent ti pund.»
17Og han sa til ham: «Vel, du gode tjener; fordi du har vært tro i lite, skal du få myndighet over ti byer.»
18Og den andre kom og sa: «Herre, ditt pund har tjent fem pund.»
19Og han sa også til ham: «Vær du over fem byer.»
20Og en annen kom og sa: «Herre, se, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i en klut.»
14For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
15Og til den ene ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje ett; hver etter hans egen evne; og så dro han straks av sted.
11Og mens de hørte dette, la han til og talte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og fordi de trodde at Guds rike straks skulle åpenbares.
9Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En viss mann plantet en vingård, og leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste bort til et fjernt land i lang tid.
10Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
19Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
20Og så kom han som hadde fått fem talenter, og brakte frem fem andre talenter, og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
1Og han begynte å tale til dem med parabler. En viss mann plantet en vingård, og satte et gjerde rundt den, og gravde ut en presse for vin, og bygde et tårn, og leide den ut til haugene, og dro til et fjernt land.
2Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
22Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
23Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
24Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
25Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
26For jeg sier dere, at til hver den som har, skal det gis; og fra ham som ikke har, skal selv det han har tas bort fra ham.
23Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
24Og da han begynte å regne, ble en til ham brakt som skyldte ti tusen talenter.
34For Menneskesønnen er som en mann som drog på en lang reise, som forlot sitt hus og ga myndighet til sine tjenere, og hver og en sitt arbeid, og befalte portvakten å være på vakt.
27Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
28Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har ti talenter.
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vinmark, og hekket den rundt omkring, og gravde en vinpresser i den, og bygget et tårn, og leide den ut til bønder, og dro til et fjernt land.
34Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
1Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,
3Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
43Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.
44Sannelig sier jeg til dere, at han skal sette ham over alt han eier.
45Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
46Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
5Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
16Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
1For Himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å ansette arbeidere til vinmarken sin.
47Sannelig, jeg sier dere, han skal gjøre ham til hersker over alle sine eiendeler.
36Og dere selv skal være som menn som venter på sin herre, når han vil returnere fra bryllupet; at når han kommer og banker på, må de straks åpne for ham.
37Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
28Men hva mener dere? En viss mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeide i min vinmark.