Lukas 15:14

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15 Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.

    16 Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

    17 Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'

    18 Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,

    19 og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'

    20 Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.

    21 Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'

    22 Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.

    23 Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.

    24 For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.

    25 Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26 Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

    27 Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'

    28 Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.

    29 Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.

    30 Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'

    31 Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'

    32 Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'

  • 85%

    11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.

    12 Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.

    13 Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.

  • 73%

    1 Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.

    2 Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

    3 Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.

    4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.

    5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • 72%

    3 Og han talte denne lignelsen til dem og sa:

    4 Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?

    5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.

    6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."

  • 2 Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.

  • 70%

    16 Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.

    17 Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?

  • 11 Men det kom hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre fant ikke noe å spise.

  • 19 Det var en viss rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som levde sumptuøst hver dag.

  • 69%

    24 Og da han begynte å regne, ble en til ham brakt som skyldte ti tusen talenter.

    25 Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.

  • 15 Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.

  • 16 Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.