Lukas 15:3
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Så sa han til dem denne parabolen:
Og han sa denne lignelsen til dem:
Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Han fortalte dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
So He told them this parable, saying:
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Men han talede denne Lignelse til dem og sagde:
And he spake this parable unto them, saying,
Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
And he spoke this parable to them, saying,
Han fortalte dem denne lignelsen.
Og han fortalte dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem en lignelse:
Then put he forthe this similitude to the sayinge:
But he tolde the this symilitude, and sayde:
Then spake hee this parable to them, saying,
But he put foorth this parable vnto them, saying:
And he spake this parable unto them, saying,
He told them this parable.
And he spake unto them this simile, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he made a story for them, saying,
He told them this parable.
So Jesus told them this parable:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
7Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.
13Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
14Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
15Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
16Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, lar han da ikke de nittini andre i fjellet og leter etter den som har gått seg vill?
13Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14Slik er det ikke Faderens vilje som er i himmelen, at en av disse små skal gå tapt.
1Så kom alle tollere og syndere nær til ham for å høre ham.
2Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."
23Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
24For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
25Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
30Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
31Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'
32Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
1Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
15Da svarte Peter og sa til ham: Tyd for oss denne lignelsen.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
11Og han svarte og sa til dem: Hvilken mann er det blant dere som har én sau, og hvis den faller i en grav på sabbatsdagen, vil han da ikke gripe fatt i den og løfte den opp?
3Og han talte mange ting til dem i parabler og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
6Denne lignelsen talte Jesus til dem, men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.
1Og han begynte å tale til dem med parabler. En viss mann plantet en vingård, og satte et gjerde rundt den, og gravde ut en presse for vin, og bygde et tårn, og leide den ut til haugene, og dro til et fjernt land.
16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
9Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En viss mann plantet en vingård, og leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste bort til et fjernt land i lang tid.
16Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
9Og han talte denne lignelsen til noen som stolte på seg selv og mente at de var rettferdige, og som foraktet andre:
9Og disiplene spurte ham og sa, Hva kan denne lignelsen være?
10Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå:
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Men gå heller til de bortkomne sauene av Israels hus.
34Alle disse tingene talte Jesus til folket i parabler; og uten en parabel talte han ikke til dem.
12Da kom disiplene hans og sa til ham: Vet du at fariseerne ble krenket da de hørte dette ordet?
1Så kom det noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:
13Og han sa til dem, Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
25Og store folkeskarer fulgte med ham; og han snudde seg og sa til dem: