1 Kongebok 20:10
Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Må gudene gjøre så mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal rekke til en håndfull for hver av dem som følger meg.
Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»
Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.
Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
Benhadad sendte dem da tilbake med beskjed: «Må gudene straffe meg om støvet fra Samaria er nok til å fylle hendene på alle som følger meg.»
Ben-Hadad sendte et bud tilbake og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja, enda mer, hvis støvet av Samaria skal være nok for en håndfull til alt folket som følger meg.»
Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.
Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
Then Ben-Hadad sent another message: 'May the gods deal with me, be it ever so severely, if the dust of Samaria will suffice for even a handful for each of the people who follow me.'
Da sendte Ben-Hadad bud igjen og sa: «Måtte gudene gjøre mot meg - og enda mer - om ikke støvet av Samaria vil være nok til å fylle hendene på alle de som er med meg.»
Da sendte Benhadad til ham og lod sige: Guderne gjøre mig saa og lægge saa dertil, om Støvet af Samaria skal blive nok til, at alt Folket, som er i Følge med mig, (skal kunne føre hver) en Haand fuld (deraf).
And Ben-hadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: Gudene handle slik mot meg og mer til, om støvet av Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.
And Benhadad sent to him, and said, The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
And Benhadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Så gjøre gudene mot meg, og enda mer, om støvet av Samaria skal være nok for håndfuller for alle folkene som følger meg.
Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: 'Måtte gudene straffe meg om Samarias støv er nok for hele folket mitt til å fylle hendene sine.'
And Ben-hadad{H1130} sent{H7971} unto him, and said,{H559} The gods{H430} do so{H6213} unto me, and more also,{H3254} if the dust{H6083} of Samaria{H8111} shall suffice{H5606} for handfuls{H8168} for all the people{H5971} that follow{H7272} me.
And Benhadad{H1130} sent{H7971}{(H8799)} unto him, and said{H559}{(H8799)}, The gods{H430} do so{H6213}{(H8799)} unto me, and more also{H3254}{(H8686)}, if the dust{H6083} of Samaria{H8111} shall suffice{H5606}{(H8799)} for handfuls{H8168} for all the people{H5971} that follow{H7272} me.
The sent Benadab vnto him sayege: The goddes do this and yt vnto me, yf the dust of Samaria shalbe ynough, for euery one of my people to brynge me an handfull therof.
And Ben-hadad sent vnto him, and sayde, The gods do so to me and more also, if the dust of Samaria be ynough to all the people that follow me, for euery man an handfull.
And Benhadad sent vnto him againe, and sayde: Thus and thus do the gods vnto me, if the dust of Samaria be enough for al the people that folowe me, to take euery man an handfull.
And Benhadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Ben Hadad sent to him, and said, The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people who follow me.
And Ben-Hadad sendeth unto him, and saith, `Thus do the gods to me, and thus do they add, if the dust of Samaria suffice for handfuls for all the people who `are' at my feet.'
And Ben-hadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Then Ben-hadad sent to him, saying, May the gods' punishment be on me if there is enough of the dust of Samaria for all the people at my feet to take some in their hands.
Ben Hadad sent to him, and said, "The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people who follow me."
Ben Hadad sent another message to him,“May the gods judge me severely if there is enough dirt left in Samaria for all my soldiers to scoop up in their hands.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: Slik sier Ben-Hadad.
3 Ditt sølv og ditt gull tilhører meg; dine koner og dine skjønneste barn er også mine.
4 Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre, konge; jeg er din og alt jeg har.
5 Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
6 Men i morgen ved denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er behagelig for dine øyne, skal de ta i sine hender og bære bort.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
30 De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33 Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34 Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
35 En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
11 Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
12 Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
16 De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18 Han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende, eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20 Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
25 Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
23 Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
9 Så dro Hazael for å møte Elisha, tok med seg en gave, lastet på førti kameler, og sa: «Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
4 Men jeg vil sende en ild i huset til Hazael, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
20 Benhadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinneret og hele Naftalis land.
28 En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongehuset, og overleverte dem til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Benhadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
7 Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
2 Da tok Asa ut sølv og gull fra skattene i Herrens hus og kongens hus og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
19 Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim? Har de berget Samaria ut av min hånd?
20 Hvem er de blant alle landenes guder som har frelst sitt land ut av min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem ut av min hånd?
13 Hazael sa: «Hva er din tjener, at han skulle kunne gjøre så store ting? Jeg er jo bare en hund.» Elisha svarte: «Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.»
9 Amasja sa til gudsmannen: 'Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israelshæren?' Og gudsmannen svarte: 'Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.'
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
34 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena og Ivvah? Har de friet Samaria ut av min hånd?
35 Hvem blant alle gudene i landene har friet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle fri Jerusalem ut av min hånd?
19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
4 Og Ben-Hadad lyttet til kong Asa, og sendte høvdingene for sine hærer mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abel-Maim og alle forrådsbyene i Naftali.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hasael, kongen av Syria, og i hendene på Benhadad, Hasaels sønn, konstant.
15 Herren sa til ham: Gå tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus; og når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Syria.
17 Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
27 Og jeg vil tenne en ild i Damaskus' mur, og den skal sluke Ben-Hadads palasser.
42 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.