2 Samuelsbok 13:15
Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
Siden fikk Amnon et hat til henne som var svært stort. Hatet han følte for henne, var større enn den kjærligheten han hadde følt for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå.
Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Da hatet Amnon henne sterkt, med en større avsky enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Then Amnon hated her with intense hatred. In fact, he hated her more than he had loved her. Amnon said to her, 'Get up and leave!'
Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
Siden hadede Amnon hende med et saare stort Had; thi det Had var større, som han hadede hende med, end Kjærligheden, med hvilken han havde elsket hende; og Amnon sagde til hende: Staa op, gak bort.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne intenst. Hatet han følte for henne var sterkere enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp og gå!
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. And Amnon said to her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
Then Amnon{H550} hated{H8130} her with exceeding great hatred;{H8135} for the hatred{H8135} wherewith he hated{H8130} her was greater{H1419} than the love{H160} wherewith he had loved{H160} her. And Amnon{H550} said{H559} unto her, Arise,{H6965} be gone.{H3212}
Then Amnon{H550} hated{H8130}{(H8799)} her exceedingly{H3966}{H1419}; so that the hatred{H8135} wherewith he hated{H8130}{(H8804)} her was greater{H1419} than the love{H160} wherewith he had loved{H157}{(H8804)} her. And Amnon{H550} said{H559}{(H8799)} unto her, Arise{H6965}{(H8798)}, be gone{H3212}{(H8798)}.
And Ammon hated her exceadingly, so that the hate was greater then the loue was before. And Ammon sayde vnto her: Vp, and get the hence.
Then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue, wherewith hee had loued her: and Amnon sayde vnto her, Vp, get thee hence.
And then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue with which he before loued her: And Amnon saide vnto her: Up, and get thee hence.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her [was] greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, Arise, be gone.
And Amnon hateth her -- a very great hatred -- that greater `is' the hatred with which he hath hated her than the love with which he loved her, and Amnon saith to her, `Rise, go.'
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon was full of hate for her, hating her with a hate greater than his earlier love for her. And he said to her, Get up and be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, "Arise, be gone!"
Then Amnon greatly despised her. His disdain toward her surpassed the love he had previously felt toward her. Amnon said to her,“Get up and leave!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17 Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
1 Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon hadde det så vondt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig lur mann.
4 Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5 Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
6 Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.
7 Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå der. Og hun tok deig og knadde den, og laget kaker foran ham, og stekte dem.
9 Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
10 Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
11 Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han tak i henne og sa til henne: Kom, legg deg hos meg, min søster.
12 Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
13 Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
14 Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.
20 Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
22 Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
26 Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
13 Om noen mann tar en kone og etter å ha vært sammen med henne mister kjærligheten til henne,
14 og anklager henne for skammelig adferd ved å si: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru',
16 Jentas far skal si til de eldste: 'Jeg gav min datter til denne mannen som kone, men han har fått avsky for henne.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33 Nå, derfor, la ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for Amnon alene er død.
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
2 Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
21 Hater jeg ikke dem, Herre, som hater deg? Og avskyr jeg ikke dem som reiser seg mot deg?
22 Jeg hater dem med fullkomment hat; de er blitt mine fiender.
39 Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
15 Hvis en mann har to koner, den ene elsket og den andre hatet, og de føder ham sønner, både den elskede og den hatede, og hvis den førstefødte sønnen er hennes som hates,
15 All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem: på grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mer; alle deres fyrster er frafallne.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt bli tilbake for å vokte huset, så vil hele Israel høre at du har gjort deg hatefull for din far. Da vil styrken til alle som er med deg, bli sterk.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
4 Hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, og de hatet ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
2 David fikk sønner født i Hebron. Den førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisre'el.
17 Og babylonerne kom til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin urenhet, og hun ble forurenset med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem.
5 De har gjengjeldt meg ondt for godt og hat for min kjærlighet.
28 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem som din sjel er blitt fremmedgjort fra.
33 Han sa: «Kast henne ned!» De kastet henne ned, og noe av blodet hennes skvettet på veggen og på hestene, og Jehu tråkket henne under fot.
11 For det ville vært en alvorlig forbrytelse; ja, en misgjerning som dommerne skulle straffe:
11 Og hennes søster Oholiba så dette, men hun var enda verre i sin lengsel enn henne, og i sin urenhet, som var verre enn søsterens urenhet.
15 Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
13 Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og flyktet ut,