2 Samuelsbok 13:26
Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
Then Absalom said, 'If not, please let my brother Amnon come with us.' The king asked him, 'Why should he go with you?'
Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"
Og Absalom sagde: Hvis ikke du vil, lad dog Amnon, min Broder, gaae med os; og Kongen sagde til ham: Hvorfor skal han gaae med dig?
Then said Absalom, If not, I pray thee, let my brother Amnon go with us. And the king said unto him, Why should he go with thee?
Absalom sa: Hvis ikke, ber jeg deg la min bror Amnon dra med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
Then Absalom said, If not, please let my brother Amnon go with us. And the king said to him, Why should he go with you?
Then said Absalom, If not, I pray thee, let my brother Amnon go with us. And the king said unto him, Why should he go with thee?
Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
Absalom sayde: Shall my brother Ammon go with vs then? The kynge sayde vnto him: Wherfore shall he go with the?
Then sayd Absalom, But, I pray thee, shall not my brother Amnon goe with vs? And the king answered him, Why should he go with thee?
Then saide Absalom: but I pray thee shall not my brother Amnon go with vs? And the king aunswered him: what needeth it that he go with thee?
Then said Absalom, If not, I pray thee, let my brother Amnon go with us. And the king said unto him, Why should he go with thee?
Then said Absalom, If not, please let my brother Amnon go with us. The king said to him, Why should he go with you?
And Absalom saith, `If not -- let, I pray thee, Amnon my brother go with us;' and the king saith to him, `Why doth he go with thee?'
Then said Absalom, If not, I pray thee, let my brother Amnon go with us. And the king said unto him, Why should he go with thee?
Then Absalom said, If you will not go, then let my brother Amnon go with us. And the king said to him, Is there any reason for him to go with you?
Then Absalom said, "If not, please let my brother Amnon go with us." The king said to him, "Why should he go with you?"
Then Absalom said,“If you will not go, then let my brother Amnon go with us.” The king replied to him,“Why should he go with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
30Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
22Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23Og det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Ha'sor, som ligger ved Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
4Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
6Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.
7Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
31Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
36Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
38Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33Nå, derfor, la ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for Amnon alene er død.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
17Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
33Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
29Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
7Og etter førti år sa Absalom til kongen: "La meg dra og holde mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron."
5Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
1Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
9Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
5Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
11To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
16Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
29Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
11Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han tak i henne og sa til henne: Kom, legg deg hos meg, min søster.