2 Samuelsbok 13:36
Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.
Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.
Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.
Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
As he finished speaking, the king’s sons arrived, weeping loudly. The king and all his servants also wept bitterly.
Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.
Og det skede, der han havde endt at tale, see, da kom Kongens Sønner, og de opløftede deres Røst og græd, og Kongen ogsaa og alle hans Tjenere græd med en saare stor Graad.
And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.
Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt.
And it came to pass, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept bitterly.
And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.
Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.
Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.
And it came to pass, as soon as he had made an end{H3615} of speaking,{H1696} that, behold, the king's{H4428} sons{H1121} came,{H935} and lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept:{H1058} and the king{H4428} also and all his servants{H5650} wept{H1058} very{H3966} sore.{H1065}
And it came to pass, as soon as he had made an end{H3615}{(H8763)} of speaking{H1696}{(H8763)}, that, behold, the king's{H4428} sons{H1121} came{H935}{(H8804)}, and lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963} and wept{H1058}{(H8799)}: and the king{H4428} also and all his servants{H5650} wept{H1058}{(H8804)} very{H3966} sore{H1065}{H1419}.
And whan he had ended his talkynge, the kynges children came, and lifte vp their voyce, and wepte. The kynge and all his seruauntes wepte also very sore.
And assoone as hee had left speaking, behold, the Kings sonnes came, & lift vp their voyces, and wept: and the King also and all his seruants wept exceedingly sore.
And assoone as he had left speaking, beholde the kinges sonnes came, & lyft vp their voyces, and wept: The king also & all his seruauntes wept exceedingly sore.
And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.
It happened, as soon as he had made an end of speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.
And it cometh to pass at his finishing to speak, that lo, the sons of the king have come, and they lift up their voice, and weep, and also the king and all his servants have wept -- a very great weeping.
And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore. [
And while he was talking, the king's sons came, with weeping and loud cries: and the king and all his servants were weeping bitterly.
It happened, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept. The king also and all his servants wept bitterly.
Just as he finished speaking, the king’s sons arrived, wailing and weeping. The king and all his servants wept loudly as well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Ha'sor, som ligger ved Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24 Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
30 Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
31 Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33 Nå, derfor, la ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for Amnon alene er død.
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
35 Og Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, slik er det.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle for å flykte fra slaget.
4 Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
38 Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39 Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
32 Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
33 Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin stemme, gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33 Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
16 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet opp sin røst og gråt.
11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
4 Da hevet David og folket som var med ham røstene sine og gråt, til de ikke lenger orket å gråte.
30 David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.
33 Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
24 David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
23 Hele landet gråt med høy røst da folket passerte; og også kongen passerte over Kedron-elven, og hele folket passerte over mot ødemarken.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
5 Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham og han ville ikke høre vår stemme; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe galt.
29 Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt.
1 Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.