2 Samuelsbok 18:32
Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte Kushiten: «Er den unge mannen Absalom i live?» Kushiten svarte: «Måtte fiendene til min herre kongen og alle de som gjør opprør for å skade deg, være som den unge mannen.»
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
The king asked the Cushite, 'Is the young man Absalom safe?' The Cushite replied, 'May the enemies of my lord the king and all who rise against you to harm you end up like that young man.'
Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
Og Kongen sagde til Cusi: (Gaaer det) den unge Mand Absalom vel? og Cusi sagde: Min Herre Kongens Fjender og alle de, som staae op imod dig til det Onde, vorde som den unge Mand!
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do thee hurt, be as that young man is.
Og kongen sa til Kushi: Er den unge mannen, Absalom, i god behold? Og Kushi svarte: Måtte alle min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, være som den unge mannen.
And the king said to Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, May the enemies of my lord the king, and all who rise against you to do you harm, be as that young man is.
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do thee hurt, be as that young man is.
Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
And the king{H4428} said{H559} unto the Cushite,{H3569} Is it well{H7965} with the young man{H5288} Absalom?{H53} And the Cushite{H3569} answered,{H559} The enemies{H341} of my lord{H113} the king,{H4428} and all that rise{H6965} up against thee to do thee hurt,{H7451} be as that young man{H5288} is.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto Cushi{H3569}, Is the young man{H5288} Absalom{H53} safe{H7965}? And Cushi{H3569} answered{H559}{(H8799)}, The enemies{H341}{(H8802)} of my lord{H113} the king{H4428}, and all that rise{H6965}{(H8804)} against thee to do thee hurt{H7451}, be as that young man{H5288} is.
But the kynge sayde vnto Chusi: Goeth it well with the yonge man Absalom? Chusi sayde: Euen so go it wt all the enemyes of my lorde the kynge, and with all them that ryse vp agaynst the to do euell, as it goeth with the yonge man.
Then the King saide vnto Cushi, Is the yong man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lorde the King, and all that rise against thee to doe thee hurt, be as that yong man is.
And the king sayde vnto Chusi: Is the young man Absalom safe? Chusi aunswered: The enemies of my lorde the king, and all that ryse against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do [thee] hurt, be as [that] young man [is].
The king said to the Cushite, Is it well with the young man Absalom? The Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you hurt, be as that young man is.
And the king saith unto the Cushite, `Peace to the youth -- to Absalom?' And the Cushite saith, `Let them be -- as the youth -- the enemies of my lord the king, and all who have risen up against thee for evil.'
And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said to the Cushite, Is the young man Absalom safe? And the Cushite said in answer, May all the king's haters and those who do evil against the king, be as that young man is!
The king said to the Cushite, "Is it well with the young man Absalom?" The Cushite answered, "May the enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you harm, be as that young man is."
The king asked the Cushite,“How is the young man Absalom?” The Cushite replied,“May the enemies of my lord the king and all who have plotted against you be like that young man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29 Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.
31 Se, kusjitten kom; kusjitten sa, Budskap til min herre kongen; for Herren har denne dagen hevnet deg på alle dem som reiste seg mot deg.
33 Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33 Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
19 Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
4 Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
9 Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
16 Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom og sa til ham: Leve kongen! Leve kongen!
17 Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
35 Og Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, slik er det.
36 Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
28 Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
30 Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
21 Så sa Joab til kusjitten, Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22 Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab, Uansett hva, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa, Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen lønn for budskapet?
23 Men han sa, Uansett hva, jeg vil løpe. Han sa til ham, Løp. Så løp Ahima'as over Jordanslettene og kom forbi kusjitten.
2 Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3 Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4 Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
24 Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
39 Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
24 David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
4 Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5 Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
8 Herren har latt all Sauls blods skyld komme over deg, han som du har hersket over. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.
14 Og Absalom og hele Israels menn sa: Husais råd fra Ark er bedre enn Ahitofels råd. For Herren hadde bestemt å føre Ahitofels gode råd til fall, for at Herren kunne bringe ulykke over Absalom.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
12 Men mannen sa til Joab, Om jeg så fikk tusen sølvstykker i hånden, ville jeg likevel ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte at kongen ga deg og Abisjai og Ittai befaling, Bevare dere for å skade den unge mannen Absalom.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
9 Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
18 Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom: og begge to gikk bort i all hast og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gårdsplassen; og de gikk ned der.
24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.