2 Samuelsbok 15:2
Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom would rise early and stand beside the road to the gate. Whenever a man came with a dispute to bring before the king for judgment, Absalom would call to him and ask, 'Which city are you from?' And the man would answer, 'Your servant is from one of the tribes of Israel.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
Og Absalom stod tidlig op og stod paa Siden af Veien i Porten; og det skede, naar nogen Mand havde en Trætte, at han skulde komme for Kongen til Dom, da kaldte Absalom ad ham og sagde: Af hvilken Stad er du? og han sagde: Din Tjener er af en af Israels Stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved siden av porten. Når folk som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til dem og spurte: Fra hvilken by er du? Når de svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer,
And Absalom rose up early and stood beside the way of the gate, and it was so, that when any man who had a controversy came to the king for judgment, Absalom called to him, and said, Of what city are you? And he said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalo gat him vp allwaye early in the mornynge, and stode in the waye by the porte: and whan eny man had a matter which shulde come to the kynge for iudgment, Absalom called vnto him and sayde: Of what cite art thou? Yf he sayde then: thy seruaunt is of one of the trybes of Israel,
And Absalom rose vp early, & stoode hard by the entring in of the gate: and euery man that had any matter, & came to the King for iudgement, him did Absalom call vnto him, and sayde, Of what citie art thou? And he answered, Thy seruant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose vp early, and stoode in the place of the entring in of the gate: And euery man that had any matter and came to the king for iudgement, him did Absalom cal vnto him, and sayde: Of what citie art thou? He aunswered: Thy seruaunt is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was [so], that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city [art] thou? And he said, Thy servant [is] of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, Of what city are you? He said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
and Absalom hath risen early, and stood by the side of the way of the gate, and it cometh to pass, every man who hath a pleading to come unto the king for judgment, that Absalom calleth unto him, and saith, `Of what city `art' thou?' and he saith, `Of one of the tribes of Israel `is' thy servant.'
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom got up early, morning after morning, and took his place at the side of the public meeting-place: and when any man had a cause which had to come to the king to be judged, then Absalom, crying out to him, said, What is your town? and he would say, Your servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate. It was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, "What city are you from?" He said, "Your servant is of one of the tribes of Israel."
Now Absalom used to get up early and stand beside the road that led to the city gate. Whenever anyone came by who had a complaint to bring to the king for arbitration, Absalom would call out to him,“What city are you from?” The person would answer,“I, your servant, am from one of the tribes of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, strakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
7Og etter førti år sa Absalom til kongen: "La meg dra og holde mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron."
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som skulle løpe foran ham.
23Og det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Ha'sor, som ligger ved Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
10Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: "Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: 'Absalom er konge i Hebron.'"
11To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen hans, Gilo, mens han ofret ofre. Sammenkomsten ble sterk, for folket som støttet Absalom, ble stadig flere.
13Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
9Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Nå var Amasa sønn av en mann som hette Jitra, en israelitt, som gikk inn til Abigal, datteren til Nahasj, søsteren til Seruja, Joabs mor.
26Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
15Absalom og alle folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
4Og kongen sa til dem, Jeg vil gjøre det som er best for dere. Og kongen stod ved porten, og alt folket gikk ut i sine flokker, hundrevis og tusenvis.
5Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
1Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
18Absalom hadde i sin levetid reist en støtte for seg selv i Kongsdalen, for han sa, Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet. Så kalte han støtten ved sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument den dag i dag.
9Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
22Så slo de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
29Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.
17Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotens såle til hodets krone var det ingen feil på ham.
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
37Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen da Absalom kom til Jerusalem.
26Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
32Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
9Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»