2 Samuelsbok 13:4
Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: Hvorfor er du så mager, kongesønn, dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom.
Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
Han sa til ham: Hvorfor er du, som er kongens sønn, så mager dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
Han spurte ham: «Hvorfor er du, som kongens sønn, så dyster dag for dag? Vil du ikke fortelle meg?» Og Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
Jonadab sa til ham: 'Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?' Amnon svarte ham: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
Jonadab asked him, 'Why are you, the king's son, so downcast morning after morning? Won't you tell me?' Amnon replied, 'I am in love with Tamar, my brother Absalom’s sister.'
Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster."
Og han sagde til ham: Hvorfor bliver du saa mager, du Kongens Søn, Dag fra Dag? kan du ikke give mig det tilkjende? da sagde Amnon til ham: Jeg elsker Thamar, Absaloms, min Broders, Søster.
And he said unto him, Why art thou, being the king's son, lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så tynget dag etter dag, du som er kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
And he said to him, Why are you, being the king's son, becoming thin from day to day? Will you not tell me? And Amnon said to him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
And he said unto him, Why art thou, being the king's son, lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
Han sa til ham: Hvorfor er du, konge sønn, så mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
Han sa til ham: "Å, kongesønn, hvorfor blir du tynnere dag for dag? Vil du ikke si hva som bekymrer deg?" Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster."
which sayde vnto him: Why art thou so leane (thou kynges sonne) from daye to daye? Mayest thou not tell me? Then sayde Ammon vnto him: I loue Thamar my brother Absaloms sister exceadingly.
Who sayde vnto him, Why art thou the Kings sonne so leane from day to day? wilt thou not tell me? Then Amnon answered him, I loue Tamar my brother Absaloms sister.
And he said vnto him: How commeth it, that thou being the kinges sonne, art thus consumed from day to day? Wylt thou not tell me? Amnon aunswered him: I loue Thamar my brother Absaloms sister.
And he said unto him, Why [art] thou, [being] the king's son, lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
He said to him, Why, son of the king, are you thus lean from day to day? Won't you tell me? Amnon said to him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
and saith to him, `Wherefore `art' thou thus lean, O king's son, morning by morning? dost thou not declare to me?' And Amnon saith to him, `Tamar -- sister of Absalom my brother -- I am loving.'
And he said unto him, Why, O son of the king, art thou thus lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
And he said to him, O son of the king, why are you getting thinner day by day? will you not say what your trouble is? And Amnon said to him, I am in love with Tamar, my brother Absalom's sister.
He said to him, "Why, son of the king, are you so sad from day to day? Won't you tell me?" Amnon said to him, "I love Tamar, my brother Absalom's sister."
He asked Amnon,“Why are you, the king’s son, so depressed every morning? Can’t you tell me?” So Amnon said to him,“I’m in love with Tamar the sister of my brother Absalom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Amnon hadde det så vondt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig lur mann.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
6Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.
7Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå der. Og hun tok deig og knadde den, og laget kaker foran ham, og stekte dem.
9Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
10Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
11Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han tak i henne og sa til henne: Kom, legg deg hos meg, min søster.
12Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
13Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
14Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.
15Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
16Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
22Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23Og det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Ha'sor, som ligger ved Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
30Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
31Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33Nå, derfor, la ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for Amnon alene er død.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
39Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
2David fikk sønner født i Hebron. Den førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisre'el.
31Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
27Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar; hun var en vakker kvinne.
4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
36Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
33Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
13Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.
13Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.
1Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: Hvorfor har du gjort dette? Adonja var også en svært kjekk mann, og han var født etter Absalom.
6ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt bli tilbake for å vokte huset, så vil hele Israel høre at du har gjort deg hatefull for din far. Da vil styrken til alle som er med deg, bli sterk.
4Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
25Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Nå var Amasa sønn av en mann som hette Jitra, en israelitt, som gikk inn til Abigal, datteren til Nahasj, søsteren til Seruja, Joabs mor.
22Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be om kongedømmet også for ham; for han er min eldre bror; både for ham, Abiatar presten, og Joab, Serujas sønn.