Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
And{G1161} when{G5613} we heard{G191} these things,{G5023} both{G5037} we{G2249} and{G2532} they{G3588} of that place{G1786} besought{G3870} him{G846} not{G3361} to{G1519} go up{G305} to Jerusalem.{G2419}
And{G1161} when{G5613} we heard{G191}{(G5656)} these things{G5023}, both{G5037} we{G2249}, and{G2532} they of that place{G1786}, besought{G3870}{(G5707)} him{G846} not{G3361} to go up{G305}{(G5721)} to{G1519} Jerusalem{G2419}.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem.
10 Mens vi var der noen dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: «Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og de skal overgi ham til hedningene.»
4 Vi fant disiplene og ble der i syv dager. Disse sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle sette foten i Jerusalem.
5 Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre på vår reise; alle sammen, med koner og barn, fulgte oss til vi var ute av byen. Vi knelte ned på stranden, ba og tok farvel med hverandre.
6 Så gikk vi om bord på skipet, og de vendte tilbake til hjemmene sine.
7 Da vi hadde fullført seilasen fra Tyros, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
30 Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
31 Noen av asiarkene, som var hans venner, sendte til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi vel mottatt av brødrene.
18 Dagen etter gikk Paulus inn sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
21 Da disse tingene var over, bestemte Paulus seg for å reise til Jerusalem etter å ha reist gjennom Makedonia og Akaia, og sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
18 og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
20 Da de ba ham bli lenger, sa han nei,
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
21 ved å innføre skikker som det ikke er tillatt for oss som romere å motta eller praktisere.
2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,
13 Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å ta Paulus om bord der, for han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
12 Og Ånden ba meg gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannen hus.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet gjennom profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
22 Ryktene om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
21 Men la deg ikke overtale, for mer enn førti menn av dem lurer i bakhold for ham, og de har sverget en ed om verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de rede, bare venter på ditt lovnad.
24 Vi har hørt at noen har utgått fra oss og skapt uro blant dere med sine ord, og det uten at vi har gitt dem noen befaling.
25 Derfor har vi, etter å ha enstemmig besluttet, valgt ut menn og sendt dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
2 Han reiste gjennom områdene der, talte mye oppmuntrende til folk før han kom til Hellas.
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke brødrene i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
36 for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!
12 Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4 og med mye innstendighet ba de oss om å få være med på denne nåde og fellesskapet om tjenesten for de hellige.
19 Derfor mener jeg at vi ikke bør skape vanskeligheter for de hedninger som vender seg til Gud.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
33 Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde; de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2 Da det oppstod stor uenighet og disputt mellom dem og Paulus og Barnabas, besluttet brødrene at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra opp til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste.
3 Paulus ønsket at han skulle bli med ham, så han omskar ham på grunn av jødene som bodde i området, for alle visste at hans far var greker.
17 Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem på veien: