Apostlenes gjerninger 21:13
Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Then Paul answered, “Why are you weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound but also to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Men Paulus svarede: Hvad gjøre I, at I græde og plage mit Hjerte? thi jeg er rede, ikke alene til at bindes, men og til at døe i Jerusalem for den Herres Jesu Navns Skyld.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then Paul answered, What do you mean by weeping and breaking my heart? for I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then{G1161} Paul{G3972} answered,{G611} What{G5101} do ye,{G4160} weeping{G2799} and{G2532} breaking{G4919} my{G3450} heart?{G2588} for{G1063} I{G1473} am{G2192} ready{G2093} not{G3756} to be bound{G1210} only,{G3440} but{G235} also{G2532} to die{G599} at{G1519} Jerusalem{G2419} for{G5228} the name{G3686} of the Lord{G2962} Jesus.{G2424}
Then{G1161} Paul{G3972} answered{G611}{(G5662)}, What{G5101} mean ye{G4160}{(G5719)} to weep{G2799}{(G5723)} and{G2532} to break{G4919}{(G5723)} mine{G3450} heart{G2588}? for{G1063} I{G1473} am{G2192}{(G5719)} ready{G2093} not{G3756} to be bound{G1210}{(G5683)} only{G3440}, but{G2532} also{G235} to die{G599}{(G5629)} at{G1519} Jerusalem{G2419} for{G5228} the name{G3686} of the Lord{G2962} Jesus{G2424}.
Then Paul answered and sayde: what do ye wepynge and breakinge myne hert? I am redy not to be bound only but also to dye at Ierusalem for ye name of ye Lorde Iesu.
Then answered Paul and sayde: What do ye, wepynge, and breakynge my hert? For I am redye not onely to be bounde, but also to dye at Ierusalem for ye name of the LORDE Iesu.
Then Paul answered, and sayd, What doe ye weeping and breaking mine heart? For I am ready not to be bound onely, but also to die at Hierusalem for the Name of the Lord Iesus.
Then Paule aunswered: What do ye weepyng and vexyng myne heart? For I am redy, not to be bounde only, but also to dye at Hierusalem for the name of the Lorde Iesu.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
and Paul answered, `What do ye -- weeping, and crushing mine heart? for I, not only to be bound, but also to die at Jerusalem, am ready, for the name of the Lord Jesus;'
Then Paul answered, What do ye, weeping and breaking my heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul said, What are you doing, weeping and wounding my heart? for I am ready, not only to be a prisoner, but to be put to death at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
Then Paul replied,“What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be tied up, but even to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: «Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og de skal overgi ham til hedningene.»
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem.
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner om at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg anser ikke livet mitt som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og tjenesten som jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
25 Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
21 Da disse tingene var over, bestemte Paulus seg for å reise til Jerusalem etter å ha reist gjennom Makedonia og Akaia, og sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
33 Simon svarte: Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i døden.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
36 Etter at han hadde sagt dette, knelte han ned og ba med dem alle.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er nær.
30 Hvorfor står vi også i fare hver time?
31 Jeg protesterer ved den herligheten som jeg har i dere, brødre, som jeg har i Kristus Jesus, vår Herre, jeg dør hver dag.
31 at jeg må bli reddet fra de ulydige i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige;
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
19 tjent Herren med ydmykhet, tårer, og gjennom prøvelser som kom over meg ved jødenes intriger;
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
4 Vi fant disiplene og ble der i syv dager. Disse sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle sette foten i Jerusalem.
28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
25 Men nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
21 For meg er livet Kristus, og døden en vinning.
26 menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.
21 Men la deg ikke overtale, for mer enn førti menn av dem lurer i bakhold for ham, og de har sverget en ed om verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de rede, bare venter på ditt lovnad.
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
13 Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å ta Paulus om bord der, for han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
15 Slik er jeg, så langt det står til meg, rede til å forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
18 og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
37 Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
31 Derfor vær våkne, husk at jeg i tre år ikke sluttet å advare hver enkelt med tårer natt og dag.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til ingenting.