Daniel 1:20
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter{H1697} of wisdom{H2451} and understanding,{H998} concerning which the king{H4428} inquired{H1245} of them, he found{H4672} them ten times{H6235} better{H3027} than all the magicians{H2748} and enchanters{H825} that were in all his realm.{H4438}
And in all matters{H1697} of wisdom{H2451} and understanding{H998}, that the king{H4428} enquired{H1245}{(H8765)} of them, he found{H4672}{(H8799)} them ten times{H6235} better{H3027} than all the magicians{H2748} and astrologers{H825} that were in all his realm{H4438}.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Gud ga disse fire unge menn kunnskap og dyktighet i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt at de skulle bli brakt inn, førte lederen for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
11 Det er en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg, og i din fars dager ble lys, innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over trollmennene, fortellerne, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forståelse, tydning av drømmer, løsning av gåter og oppklaring av tvil ble funnet i samme Daniel, som kongen kalte Beltshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil vise tydningen.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
14 Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at lys, forståelse og utmerket visdom er funnet i deg.
15 Nå har de vise menn, trollmennene, blitt ført inn for meg for å lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, men de kunne ikke forklare det.
10 Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det er ingen mann på jorden som kan vise kongens sak, ettersom ingen konge, herre eller hersker har spurt om en slik ting fra noen magiker, åndemaner eller kaldeer.
11 Og det er en sjelden ting kongen krever, og det er ingen andre som kan vise det for kongen, bortsett fra gudene, hvis bolig ikke er med kjøtt.
12 Av denne grunn ble kongen rasende og svært sint, og han befalte å ødelegge alle de vise mennene i Babylon.
13 Så ble forordningen gitt, og de vise mennene skulle drepes; og de søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med kløkt og forskjønnet svar til Arjok, som var kapteinen for kongens vakt, som hadde dratt ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
3 Kongen sa til Aspenas, lederen for hans evnukker, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og av de edle,
4 unge menn uten lyte, som var vakre, dyktige i all visdom, utrustet med kunnskap, som forstod vitenskap og som hadde evne til å tjene i kongens palass; og at han skulle lære dem kaldeernes språk og skriftspråk.
5 Kongen bestemte en daglig porsjon til dem av kongens fine mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå for kongen.
6 Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tolkningen.
25 Så førte Arjok raskt Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene som kan gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
27 Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever kan verken vise menn, trollmenn, magikere eller spåmenn å vise kongen.
1 Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
2 og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
3 Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapene, fordi det var en utmerket ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4 Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
5 Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
13 Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
14 og nærmest ham var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt som de fremste i riket),
6 Derfor ga jeg en befaling om å bringe alle de vise menn i Babylon til meg, så de kunne fortelle meg drømmens tydning.
7 Da kom magikerne, trollmennene, kaldeerne og spåmennene; og jeg fortalte drømmen for dem, men de kunne ikke gjøre kjent for meg hva den betydde.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:
9 Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og dens tydning.
9 Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
10 Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
21 Og Daniel ble værende til det første året av kong Kyros.
16 Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel hjem og fortalt saken til Hananja, Misael og Asarja, hans venner.
18 At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
13 La vårt utseende bli sett overfor deg, og utseendet til de unge mennene som spiser av kongens fine mat; og som du ser, så behandle dine tjenere.
14 Så han lyttet til dem i denne saken, og testet dem i ti dager.
15 Ved slutten av ti dager så de bedre ut og var fyldigere av kropp enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens fine mat.
2 Da befalte kongen at magikerne, trollmennene, åndemanerne og kaldeerne skulle kalles inn for å fortelle kongen hans drømmer. Så de kom inn og sto foran kongen.
48 Da gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver, og satte ham til å styre hele provinsen Babylon og være leder over alle de vise mennene i Babylon.
49 Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
18 Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
8 Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tydning.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en ting åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar, og saken var sann, en stor krig. Han forstod saken og hadde forståelse av synet.
3 se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.