Esters bok 3:4
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
Day after day they spoke to him, but he refused to listen to them. So they reported the matter to Haman to see whether Mordecai’s behavior would stand, since he had told them that he was a Jew.
Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
Og det skede, der de sagde det dagligen til ham, og han hørte dem ikke, da gave de Haman det tilkjende, at see, om Mardochæi Ord skulde bestaae, thi han havde tilkjendegivet dem, at han var en Jøde.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he did not listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand, for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
And whan they spake this daylie vnto him, and he folowed them not, they tolde Aman, that they mighte se whether Mardocheus matters wolde endure: for he had tolde them, yt he was a Iewe.
And albeit they spake dayly vnto him, yet he would not heare them: therefore they tolde Haman, that they might see how Mordecais matters would stande: for he had tolde them, that he was a Iewe.
And though they spake this dayly vnto hym, yet woulde he not heare them, therfore they tolde Haman, that they might see howe Mardocheus matters woulde stande, for he had tolde them that he was a Iewe.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he [was] a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told those who he was a Jew.
And it cometh to pass, in their speaking unto him, day by day, and he hath not hearkened unto them, that they declare `it' to Haman, to see whether the words of Mordecai do stand, for he hath declared to them that he `is' a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew. [
Now when they had said this to him day after day and he gave no attention, they let Haman have news of it, to see if Mordecai's behaviour would be overlooked: for he had said to them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's reason would stand; for he had told them that he was a Jew.
And after they had spoken to him day after day without his paying any attention to them, they informed Haman to see whether this attitude on Mordecai’s part would be permitted. Furthermore, he had disclosed to them that he was a Jew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de pur – det vil si loddet – foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, som er måneden adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og satte ham over alle fyrstene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ingen ære.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Esters terner og kammerherrer kom og fortalte dette til henne, og dronningen ble dypt bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og for å ta sekken fra ham, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hataak, en av kongens kammerherrer som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde, og hvorfor det var slik.
6Så gikk Hataak ut til Mordekai på den åpne plassen i byen, foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
8Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hataak kom tilbake og fortalte Ester Mordekais ord.
10Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
12De fortalte Mordekai Esters ord.
13Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Tenk ikke med deg selv at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
9Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
10Likevel holdt Haman seg tilbake og gikk hjem. Han sendte bud på sine venner og sin kone Zeresh.
11Og Haman fortalte dem om sin rikdoms prakt, antallet av sine barn, alt det kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde fremmet ham over fyrster og kongens tjenere.
12Videre sa Haman: Ja, til og med dronning Ester lot ingen komme sammen med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt, unntatt meg. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og heder er blitt Mordekai til del for dette?» Kongens tjenere som ventet på ham, svarte: «Det er ingenting blitt gjort for ham.»
4Kongen spurte: «Hvem er i hoffet?» Haman hadde nettopp kommet inn på den ytre gården av kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i hoffet.» Og kongen sa: «La ham komme inn.»
10Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
11Så tok Haman klærne og hesten, og han kledde Mordekai og lot ham ride gjennom byens gate, mens han proklamerte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt med ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, vil du ikke lykkes mot ham, men du vil sikkert falle foran ham.»
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn i hast for å hente Haman til gjestebudet som Esther hadde forberedt.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester nevnte det for kongen i Mordekais navn.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
15Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
10Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt; for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det kjent.
11Og Mordekai vandret hver dag foran gården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som ville skje med henne.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
23Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
3For Mordekai jøden stod ved siden av kong Ahasverus, han var stor blant jødene og anerkjent av alle sine landsmenn; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
17Så gikk Mordekai sin vei og gjorde nøyaktig som Ester hadde befalt ham.
9Harbona, en av hoffmennene som sto foran kongen, sa: Se, også den femti alen høye galgen som Haman laget for Mordekai, han som talte til kongens beste, står ved Hamans hus. Og kongen sa: Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
10Kongen tok da ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
12Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.
3Og alle fyrstene i provinsene, satrapene, guvernørene og de som gjorde kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg i alle provinsene; for mannen Mordekai ble stadig større.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.