Ester 9:23
Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
So the Jews agreed to continue the celebration they had started, doing what Mordecai had written to them.
Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og (hver af) Jøderne vedtog at gjøre (det), som de havde begyndt, og som Mardochæus havde skrevet dem til.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
And the Jews{H3064} undertook{H6901} to do{H6213} as they had begun,{H2490} and as Mordecai{H4782} had written{H3789} unto them;
And the Jews{H3064} undertook{H6901}{(H8765)} to do{H6213}{(H8800)} as they had begun{H2490}{(H8689)}, and as Mordecai{H4782} had written{H3789}{(H8804)} unto them;
And the Iewes receaued it that they had begonne to do, and that Mardocheus wrote vnto them:
And the Iewes promised to do as they had begun, & as Mordecai had written vnto them,
And the Iewes promised to do as they had begunne, and as Mardocheus had written vnto them:
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
The Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews have received that which they had begun to do, and that which Mordecai hath written unto them,
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews gave their word to go on as they had been doing and as Mordecai had given them orders in writing;
The Jews accepted the custom that they had begun, as Mordecai had written to them;
So the Jews committed themselves to continue what they had begun to do and to what Mordecai had written to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
25 Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
27 ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
28 og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29 Da skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden med all myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
32 Og kommandoen til Ester bekreftet disse saker om Purim; og det ble skrevet i boken.
1 Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2 Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som forsøkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3 Og alle fyrstene i provinsene, satrapene, guvernørene og de som gjorde kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai var falt over dem.
15 Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
16 Og de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte seg, og fikk hvile fra sine fiender, og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
18 Men jødene som var i Susan samlet seg på den trettende dagen i den, og på den fjortende dagen i den; og på den femtende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
19 Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse ting og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
21 for å befale dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i den samme, hvert år,
22 som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
5 Og jødene slo alle sine fiender med sverdets slag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem som de ville.
13 En avskrift av skrivet, som skulle gis ut i hver provins, ble publisert til alle folkene så jødene skulle være klare til den dagen å ta hevn på sine fiender.
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de pur – det vil si loddet – foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, som er måneden adar.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
8 Skriv også dere til jødene som dere finner det for best i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9 Da ble kongens skrivere innkalt på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen derav; og det ble skrevet alt som Mordekai bød, til jødene og til satrapene og stattholderne og fyrster over provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i dens egen skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene i deres skrift og på deres språk.
10 Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
11 Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
12 Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.
13 Brev ble sendt gjennom kurerene til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14 En kopi av brevet med dekretet som skulle gis ut i hver provins, ble kunngjort for alle folkene, slik at de kunne være klare til den dagen.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
8 Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
17 Så gikk Mordekai sin vei og gjorde nøyaktig som Ester hadde befalt ham.
4 Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
16 Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
17 Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt på dem.
9 Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges; og jeg vil veie ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens saker, så det kan komme inn i kongens skattekammer.
11 I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
10 Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
11 På den dagen ble tallet på dem som ble drept i Susans palass lagt fram for kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
15 Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
6 I regjeringstiden til Ahasverus, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
3 Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai skriveren og deres følgesvenner, dro de raskt til Jerusalem til jødene, og med makt og styrke fikk de dem til å stoppe.