Esters bok 9:10
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
De drepte de ti sønnene til Haman, sønnen av Hammedatha, jødenes fiende; men de tok ikke noe av byttet.
Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
the ten sons of Haman, the son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not lay their hands on the plunder.
de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
ti Sønner af Haman, Hammedathas Søn, Jødernes Fjende, sloge de ihjel; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, they killed; but on the spoil they did not lay their hands.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
the ten sonnes of Aman ye sonne of Amadathi ye enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sonnes of Haman, ye sonne of Ammedatha, the aduersarie of the Iewes slewe they: but they layd not their hands on the spoyle.
The ten sonnes of Haman the sonne of Hamadata the enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, killed they; but they didn't lay their hand on the spoil.
ten sons of Haman son of Hammedatha, adversary of the Jews, they have slain, and on the prey they have not put forth their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the hater of the Jews; but they put not a hand on any of their goods.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, but they didn't lay their hand on the plunder.
the ten sons of Haman son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På den dagen ble tallet på dem som ble drept i Susans palass lagt fram for kongen.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
13Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og et dekret ble utstedt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
15Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
16Og de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte seg, og fikk hvile fra sine fiender, og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
9og Parmasta, og Arisai, og Aridai, og Vajzata,
23Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de pur – det vil si loddet – foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, som er måneden adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges; og jeg vil veie ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens saker, så det kan komme inn i kongens skattekammer.
10Kongen tok da ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
12Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.
13Brev ble sendt gjennom kurerene til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og ta deres eiendeler som bytte.
5Og jødene slo alle sine fiender med sverdets slag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem som de ville.
6Og i Susans palass drepte og ødela jødene fem hundre mann.
7Og Parshandata, og Dalfon, og Aspata,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
1Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som forsøkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem var falt over alle folkene.
6Og Ester sa: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene som sto foran kongen, sa: Se, også den femti alen høye galgen som Haman laget for Mordekai, han som talte til kongens beste, står ved Hamans hus. Og kongen sa: Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
11I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
10Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
9Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
10Likevel holdt Haman seg tilbake og gikk hjem. Han sendte bud på sine venner og sin kone Zeresh.
11Og Haman fortalte dem om sin rikdoms prakt, antallet av sine barn, alt det kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde fremmet ham over fyrster og kongens tjenere.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og satte ham over alle fyrstene som var med ham.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt med ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, vil du ikke lykkes mot ham, men du vil sikkert falle foran ham.»
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn i hast for å hente Haman til gjestebudet som Esther hadde forberedt.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans kone Zeresh og alle hans venner til ham: La det bli laget en galge femti alen høy, og i morgen tal til kongen om at Mordekai kan bli hengt der. Da kan du gå til gjestebudet med kongen, glad og fornøyd. Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4Kongen spurte: «Hvem er i hoffet?» Haman hadde nettopp kommet inn på den ytre gården av kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
13En avskrift av skrivet, som skulle gis ut i hver provins, ble publisert til alle folkene så jødene skulle være klare til den dagen å ta hevn på sine fiender.