Ester 7:3
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
Dronning Ester svarte: Hvis jeg har funnet nåde hos deg, konge, og hvis du synes det er godt, så ber jeg om mitt liv og mitt folks liv som svar på min bønn og mitt ønske.
Ester dronningen svarte og sa: Om jeg har funnet nåde for deg, konge, og om det er til kongens behag, la mitt liv bli spart som min bønn, og mitt folk som min lengsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
Queen Esther replied, "If I have found favor in your eyes, O king, and if it pleases the king, grant me my life—this is my request—and spare my people—this is my petition.
Dronning Ester svarte: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis kongen finner det godt, la meg få beholde livet, det er min bønn. Og la mitt folk få leve, det er mitt ønske.»
Og Dronning Esther svarede og sagde: Dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, o Konge! og dersom (det synes) Kongen godt (at være), da gives mig mit Liv for min Bøns Skyld, og mit Folk for min Begjærings Skyld.
Then ther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my requt:
Da svarte dronning Ester og sa: Hvis jeg har funnet nåde i ditt øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Then Queen Esther answered and said, If I have found favor in your sight, O king, and if it pleases the king, let my life be spared at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030} and said,{H559} If I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} O king,{H4428} and if it please{H2895} the king,{H4428} let my life{H5315} be given{H5414} me at my petition,{H7596} and my people{H5971} at my request:{H1246}
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, If I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in thy sight{H5869}, O king{H4428}, and if it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let my life{H5315} be given{H5414}{(H8735)} me at my petition{H7596}, and my people{H5971} at my request{H1246}:
Hester ye quene answered and sayde: Yf I haue founde grace in thy sighte (O kynge) and yf it please the kynge, then graunte me my lyfe at my desyre and my people for my peticions sake:
And Ester the Queene answered, and said, If I haue found fauour in thy sight, O King, and if it please the King, let my life be giuen me at my petition, and my people at my request.
And Esther the queene aunswered, and saide: If I haue found grace in thy sight O king, and if it please the king, then graunt me my lyfe at my desire, and my people for my petitions sake.
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
And Esther the queen answereth and saith, `If I have found grace in thine eyes, O king, and if to the king `it be' good, let my life be given to me at my petition, and my people at my request;
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen, answering, said, If I have your approval, O king, and if it is the king's pleasure, let my life be given to me in answer to my prayer, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, "If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request.
Queen Esther replied,“If I have met with your approval, O king, and if the king is so inclined, grant me my life as my request, and my people as my petition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så hendte det på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården til kongens hus, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett overfor inngangen til huset.
2 Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
3 Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Om det så er halvparten av kongeriket, skal det gis deg.
4 Da sa Ester: Om det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt.
5 Kongen sa: Få Haman til å skynde seg, slik at det kan bli gjort som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
6 Mens de drakk vin på gjestebudet, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er din forespørsel? Selv om det dreier seg om halvparten av kongeriket, skal det bli utført.
7 Da svarte Ester og sa: Min bønn og min forespørsel er følgende:
8 Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å innfri min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
1 Så kom kongen og Haman for å festen med dronning Ester.
2 Og kongen sa igjen til Ester på den andre dagen av vinfesten: Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal bli gitt deg. Og hva er din forespørsel? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.
3 Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
4 Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
4 For vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og gå til grunne. Men hvis vi hadde blitt solgt som slaver, hadde jeg tiet, selv om fienden aldri kunne ha kompensert for kongens skade.
5 Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
6 Og Ester sa: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8 Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
10 Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
11 Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
12 De fortalte Mordekai Esters ord.
13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Tenk ikke med deg selv at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14 For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
15 Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
16 Gå og samle alle jødene som finnes i Susan, og hold faste for meg; spis ikke og drikk ikke i tre dager, verken natt eller dag. Jeg og mine terner vil også faste på samme måte, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
15 Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til datter, til å gå inn til kongen, ønsket hun ikke noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje i øynene til alle dem som så henne.
16 Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det syvende år av hans regjering.
17 Og kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant velvilje og nåde hos ham mer enn alle de andre jomfruene; derfor satte han den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18 Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, en Ester-fest; og han kunngjorde en ettergivelse for provinsene og delte ut gaver, i samsvar med kongens storsinn.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
8 Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9 Og den unge kvinnen behaget ham, og hun vant hans velvilje; derfor ga han henne raskt hennes rensemidler, med hennes tildelinger, og de syv jomfruene som var passende å gi henne fra kongens hus. Og han plasserte henne og hennes jomfruer på det beste stedet i kvinnenes hus.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
4 Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette behaget kongen, og han gjorde så.
4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.
5 Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
19 Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
15 Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
11 Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
5 Da kalte Ester på Hataak, en av kongens kammerherrer som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde, og hvorfor det var slik.
7 Og Haman sa til kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
29 Da skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden med all myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
25 Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
31 for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
3 Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;