2 Mosebok 11:7
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.'
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
But not even a dog will bark against any of the Israelites, either man or beast, so that you may know that the LORD makes a distinction between Egypt and Israel.
Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos alle Israels Børn skal ikke en Hund bjæffe med sin Tunge enten mod Mennesker eller Bæster; at I skulle vide, at Herren skal gjøre Skilsmisse imellem Ægypterne og imellem Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men blant Israels folk skal ikke engang en hund bjeffe mot noe menneske eller dyr, så dere kan vite at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
But against any of the children of Israel, not a dog shall move its tongue, against man or beast: that you may know that the LORD makes a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot Israels barn, verken menneske eller dyr, vil ikke en hund røre tungen: slik at dere skal se hvordan Herren skiller mellom Israel og egypterne.
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782} his tongue,{H3956} against man{H376} or beast:{H929} that ye may know{H3045} how that Jehovah{H3068} doth make a distinction{H6395} between the Egyptians{H4714} and Israel.{H3478}
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782}{(H8799)} his tongue{H3956}, against man{H376} or beast{H929}: that ye may know{H3045}{(H8799)} how that the LORD{H3068} doth put a difference{H6395}{(H8686)} between the Egyptians{H4714} and Israel{H3478}.
And among all the childern of Israel shall not a dogg move his tongue, nor yet man or beest: that ye may knowe, how the Lorde putteth a difference betwene the Egiptias and Israel.
But amonge all the childre of Israel there shall not a dogg quatch wt his tonge, fro men vnto catell, yt ye maye knowe, how yt the LORDE hath put a differece betwixte Egipte & Israel.
But against none of ye children of Israel shal a dogge moue his tongue, neyther against man nor beast, that ye may knowe that the Lord putteth a differece betweene the Egyptians & Israel.
But amongst the chyldren of Israel shal not a dogge moue his tounge, from a man vnto a beast: that ye may knowe how that the Lord putteth a difference betweene the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
`And against all the sons of Israel a dog sharpeneth not its tongue, from man even unto beast, so that ye know that Jehovah doth make a separation between the Egyptians and Israel;
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against the children of Israel, man or beast, not so much as the tongue of a dog will be moved: so that you may see how the Lord makes a division between Israel and the Egyptians.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the Israelites not even a dog will bark against either people or animals, so that you may know that the LORD distinguishes between Egypt and Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 se, så vil Jehovas hånd komme over ditt buskap som er på marken, over hestene, over eslene, over kamelene, over dyreflokkene og over hjordene: det vil oppstå en svært alvorlig pest.
4 Og Jehova skal gjøre forskjell på Israels buskap og Egypts buskap, og ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø.
5 Og Jehova fastsatte en tid og sa: I morgen skal Jehova gjøre dette i landet.
6 Og Jehova gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
7 Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
3 Og Herren gav folket velvilje i egypternes øyne. Moses ble også ansett som en stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og folket.
4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt.
5 Og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestekvinnen bak kvernen, og alle førstefødte av buskapen.
6 Og det skal bli et stort rop i hele Egyptens land, som det aldri har vært og aldri vil bli igjen.
8 Og alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg. Og først da vil jeg dra ut. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer.
5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
31 Og dere skal være hellige menn for meg; derfor skal dere ikke spise noe kjøtt som er revet i hjel av dyr i marken; det skal dere kaste til hundene.
12 For jeg vil gå gjennom landet Egypt den natten og slå alle førstefødte i Egypts land, både mennesker og dyr; og over alle Egypts guder vil jeg avsi dommer: Jeg er Herren.
13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt.
23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere.
46 Dette er loven om dyret, og om fuglen og om hver levende skapning som rører seg i vannet, og om hver skapning som kryper på jorden;
47 for å skille mellom det urene og det rene, og mellom de levende skapningene som kan spises, og de som ikke kan spises.
22 Men på den dagen vil jeg sette av landene Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer sværmer av fluer; for at du skal vite at jeg er Herren midt på jorden.
23 Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk; i morgen skal dette tegnet skje.
15 Herren skal fullstendig utslette tungen av det egyptiske hav; med sin brennende ånd skal han svinge sin hånd over elven, og slå den i syv strømmer, slik at folk kan gå over skoene tørre.
11 Ingen menneskefot skal gå gjennom det, ingen dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
20 Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
21 Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vann med tungen, som en hund lepjer, skal du sette for seg selv; og alle som bøyer seg ned på knærne for å drikke.»
13 Og Jehova talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
1 Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
2 Tal til Israels barn og si: Disse er de levende skapningene som dere kan spise blant alle dyrene på jorden.
18 Da skal du ikke være redd for dem; husk godt hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt,
11 Froskene skal vike fra deg, husene dine, tjenerne dine og folket ditt; de skal bare bli igjen i elven.
25 Dere skal derfor gjøre en forskjell mellom det rene dyret og det urene, og mellom den urene fuglen og den rene; og dere skal ikke gjøre deres sjeler avskyelige ved dyr, eller ved fugl, eller ved noe som kryper på jorden, som jeg har skilt fra dere som urene.
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans.
9 Og det skal bli et fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut med blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.
6 Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
27 Da skal dere si: Det er ofringen av Herrens påske, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og frelste våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.»
17 For alle førstefødte blant Israels barn er mine, både av mennesker og dyr: På den dagen jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg.
11 i alle de tegn og under som Herren sendte ham til å gjøre i landet Egypt, til Farao og til alle hans tjenere og hele hans land,
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han slippe dere løs. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot deg, mot dine tjenere og mot ditt folk, slik at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen.
11 Gå og tal til Farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av sitt land.
22 Og Herren sa til Moses,
8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr.
9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal bli vond; og egypterne skal avsky å drikke vannet fra elven.
15 Og Herren vil fjerne fra deg all sykdom; ingen av de onde sykdommene som du kjenner fra Egypt, vil han legge på deg, men legge dem på alle dem som hater deg.
21 Og fisken i elven døde, og elven ble vond, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven, og blodet var over hele Egyptens land.