2 Mosebok 5:19
Lederne over Israels barn innså at de var i en vanskelig situasjon, når det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe av deres daglige antall murstein.
Lederne over Israels barn innså at de var i en vanskelig situasjon, når det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe av deres daglige antall murstein.
Israelittenes tilsynsmenn forsto at de var ille ute da det ble sagt: Det skal ikke minke noe av antallet teglstein i deres daglige kvote.
Israels barns oppsynsmenn forsto at de var ille ute da det ble sagt: Dere skal ikke minske noe av den daglige kvoten av murstein.
Israels barns formenn skjønte at de var ille ute da det ble sagt: Dere må ikke redusere noe av den daglige kvoten av murstein.
Israels oppsynsmenn innså at de var i problemer da det ble sagt: «Dere skal ikke minske mengden murstein dere skal levere hver dag.»
Og Israels barns tilsynsmenn så at de var i en vanskelig situasjon etter at det ble sagt: «Dere skal ikke minske noe fra deres daglige plikt av murstein.»
Og lederne over Israels barn forsto at situasjonen var blitt vanskelig, etter at det var sagt: Dere skal ikke redusere noe fra mursteinene av deres daglige oppgave.
Da så Israels barns arbeidsledere at de var i en vanskelig situasjon, da det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe av de daglige oppgavene deres.
Da så Israels barns tilsynsmenn at de var i vanskeligheter da det ble sagt: 'Dere skal ikke redusere antall murstein fra deres daglige kvote.'
Israelittenes oppsynsmenn så at de var i trøbbel da det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige oppgave med murstein.
Da så de egyptiske lederne for israelittene at de hadde en vanskelig situasjon, ettersom det var fastsatt at antallet mursteiner for deres daglige arbeid ikke skulle reduseres.
Israelittenes oppsynsmenn så at de var i trøbbel da det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige oppgave med murstein.
Israels barns ledere så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein dere skal levere hver dag.»
The Israelite overseers realized they were in trouble when they were told, "You are not to reduce the number of bricks required of you each day."
Israels barns oppsynsmenn så seg i en vanskelig situasjon, da det ble sagt til dem: 'Dere skal ikke redusere deres daglige kvote av murstein.'
Da saae Israels Børns Fogeder, at de vare ilde deran, idet der sagdes: I skulle Intet formindske af eders Tegl, af (hver) Dags Forretning paa sin Dag.
And the officers of the children of Israel did see that they were in evil case, after it was said, Ye shall not minish ought from your bricks of your daily task.
De israelittiske lederne forsto at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein, som er deres daglige arbeidsomfang.»
And the officers of the children of Israel realized they were in trouble when it was said, You shall not diminish anything from your bricks of your daily task.
And the officers of the children of Israel did see that they were in evil case, after it was said, Ye shall not minish ought from your bricks of your daily task.
Forvalterne over Israels barn så at de var i vanskeligheter, da det ble sagt: "Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige kvote av tegl!"
Israels sønners tilsynsmenn så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke minske deres daglige porsjon av murstein.»
Så lederne for Israels barn så at de var i vanskeligheter da de sa: Antallet murstein dere skal lage daglig vil ikke være mindre enn før.
And the officers{H7860} of the children{H1121} of Israel{H3478} did see{H7200} that they were in evil{H7451} case, when it was said,{H559} Ye shall not diminish{H1639} aught from your bricks,{H3843} [your] daily{H3117} tasks.{H1697}
And the officers{H7860}{(H8802)} of the children{H1121} of Israel{H3478} did see{H7200}{(H8799)} that they were in evil{H7451} case, after it was said{H559}{(H8800)}, Ye shall not minish{H1639}{(H8799)} ought from your bricks{H3843} of your daily{H3117}{H3117} task{H1697}.
when the officers of the childern of Israel sawe them silfe in shrode case (in that he sayde ye shall minysh nothinge of youre dalye makige of brycke)
Then sawe the officers of the children of Israel, yt it was not amended, for it was sayde: ye shal mynish nothinge of the daye worke of the brycke.
Then the officers of the children of Israel sawe them selues in an euill case, because it was saide, Ye shall diminish nothing of your bricke, nor of euery dayes taske.
And the officers of the children of Israel did see that they were in worse case, after it was sayde, ye shall minishe nothyng of your brycke, of your dayly taske in due tyme:
And the officers of the children of Israel did see [that] they [were] in evil [case], after it was said, Ye shall not minish [ought] from your bricks of your daily task.
The officers of the children of Israel saw that they were in trouble, when it was said, "You shall not diminish anything from your daily quota of bricks!"
And the authorities of the sons of Israel see them in affliction, saying, `Ye do not diminish from your bricks; the matter of a day in its day.'
And the officers of the children of Israel did see that they were in evil case, when it was said, Ye shall not diminish aught from your bricks, [your] daily tasks.
Then the responsible men of the children of Israel saw that they were purposing evil when they said, The number of bricks which you have to make every day will be no less than before.
The officers of the children of Israel saw that they were in trouble, when it was said, "You shall not diminish anything from your daily quota of bricks!"
The Israelite foremen saw that they were in trouble when they were told,“You must not reduce the daily quota of your bricks.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Egypts konge sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, få folket til å slutte med sitt arbeid? Gå tilbake til deres plikter.
5 Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra sitt arbeid.
6 Samme dag ga farao ordre til oppsynsmennene over folket og deres ledere og sa:
7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som tidligere. La dem selv samle halm.
8 Men antallet murstein de pleide å lage tidligere, skal dere fortsatt kreve av dem. Dere skal ikke redusere noe av det, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.
9 Legg tyngre arbeid på mennene, så de må arbeide hardere, og ikke lytte til løgnaktige ord.
10 Oppsynsmennene over folket og deres ledere gikk ut og sa til folket: Dette sier farao, jeg vil ikke gi dere halm.
11 Dra selv og hent halm der dere kan finne det, for ikke noe av deres arbeid skal reduseres.
12 Da spredte folket seg over hele Egypts land for å samle stubber til halm.
13 Og oppsynsmennene presset dem og sa: Fullfør deres arbeid, deres daglige plikt, som når det var halm.
14 Og lederne over Israels barn, som faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått, og de spurte: Hvorfor har dere ikke fullført arbeidet med å lage murstein som tidligere, både i går og i dag?
15 Da kom lederne over Israels barn og ropte til farao og sa: Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?
16 Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
17 Men han sa: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
18 Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men levere det samme antall murstein.
20 Da møtte de Moses og Aron, som ventet på dem da de kom ut fra farao,
21 og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
11 Derfor satte de slavefogder over dem for å pine dem med tunge byrder. De bygde for farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
12 Men jo mer de plaget dem, jo mer vokste de og spredte seg. Egypterne ble engstelige på grunn av Israels barn.
13 Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.
14 De gjorde deres liv bittert med hardt arbeid ved leire og tegl, og med alle slags påkjenninger på markene, alt det slitsomme arbeidet de tvang dem til.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
5 Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
6 Egypterne behandlet oss dårlig, plaget oss og la tungt arbeid på oss.