1 Mosebok 1:9

Norsk oversettelse av ASV1901

Gud sa: "Vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kan komme til syne." Og slik ble det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:5 : 5 For dette glemmer de med vilje, at fra eldgammel tid fantes det himler, og en jord som steg opp av vann og i vann, ved Guds ord;
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
  • Sal 95:5 : 5 Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en haug, han legger de store dyp i forrådshus.
  • Job 26:10 : 10 Han har beskrevet en grense over vannenes overflate, til grensene mellom lys og mørke.
  • Job 38:8-9 : 8 Eller hvem stengte havet inne med porter, da det brøt fram som ut av mors liv, 9 da jeg kledde det med skyer og svøpte det i tett mørke, 10 og satte en grense for det, og satte stenger og porter, 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger brytes?
  • Sal 24:1-2 : 1 Jorden og alt som fyller den, hører Herren til; verden og de som bor der. 2 For han har grunnlagt den på havene, og etablert den på strømmene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Han som ved visdom skapte himlene; for hans miskunn varer evig. 6 Han som utbredte jorden over vannene; for hans miskunn varer evig.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 da han styrket himlene ovenfor, da dypets kilder ble faste, 29 da han ga havet sin grense, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller;
  • Fork 1:7 : 7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til stedet elvene kommer fra, vender de tilbake.
  • Jona 1:9 : 9 Han sa til dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
  • Åp 10:6 : 6 Og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at det ikke skulle bli noen mer forsinkelse.
  • Sal 104:5-9 : 5 Han som grunnfestet jorden, så den aldri skal rokkes. 6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene stod over fjellene. 7 For din trussel flyktet de; ved lyden av ditt torden for de bort i hast. 8 Fjellene steg opp, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.
  • Sal 104:3 : 3 Han som legger bjelkene i sitt kammer i vannene; som gjør skyene til sin vogn; som ferdes på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han spenner ut nordhimmelen over tomheten og henger jorden på intet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10Gud kalte det tørre land Jord, og vannmengdene kalte han Hav. Gud så at det var godt.

    11Gud sa: "Jorden bære fram grønt gress, planter som gir frø og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, som har frø i seg, på jorden." Og slik ble det.

    12Jorden brakte fram grønt gress, planter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i seg etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    13Det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

    14Gud sa: "Det bli lys på himmelhvelvingen som skiller dagen fra natten, og de skal være tegn som markerer bestemte tider, dager og år.

    15De skal være lys på himmelhvelvingen og gi lys på jorden." Og slik ble det.

    16Gud laget de to store lysene: det største, til å råde over dagen, og det mindre, til å råde over natten; han laget også stjernene.

    17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å gi lys på jorden,

    18til å råde over dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.

    19Det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

    20Gud sa: "Vannet vrimle med liv, og fugler skal fly over jorden på himmelhvelvingen."

    21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet av, etter sitt slag, og alle fugler etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    22Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare, bli mange, og fylle vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden."

    23Det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

    24Gud sa: "Jorden bringe fram levende skapninger etter sitt slag, husdyr og kryp og ville dyr etter sitt slag." Og slik ble det.

    25Gud laget de ville dyrene etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag, og alle kryp som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    26Gud sa: "La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden og alle kryp som kryper på jorden."

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som beveger seg på jorden."

  • 86%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.

    3Gud sa: "Det bli lys"; og det ble lys.

    4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.

    5Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, en dag.

    6Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."

    7Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen, og slik ble det.

    8Gud kalte hvelvingen Himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

  • 4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den dagen da Herren Gud skapte jord og himmel.

  • 73%

    13Det skjedde i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen av måneden, at vannet hadde tørket opp fra jorden. Noah tok av dekselet på arken og så at bakken var tørr.

    14På den syvende og tjuefemte dagen i den andre måneden var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

  • 6Men en tåkedamp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 5Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.

  • 72%

    5For dette glemmer de med vilje, at fra eldgammel tid fantes det himler, og en jord som steg opp av vann og i vann, ved Guds ord;

    6ved hvilket den verden som da eksisterte ble oversvømmet av vann og omkom:

  • 1Hele jorden hadde ett språk og samme tale.

  • 21Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.

  • 9Han sa til dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

  • 7Han samler havets vann som i en haug, han legger de store dyp i forrådshus.

  • 31Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

  • 23Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom; og på himmelen, og de hadde intet lys.

  • 1Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.

  • 19Og ut av jorden formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl på himmelen, og brakte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Og det mannen kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.

  • 10Og etter de sju dagene kom flommens vann over jorden.

  • 1Og himmelen og jorden var fullført, med hele deres mangfold.

  • 2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen opphørte.

  • 19Og vannet steg høyere og høyere over jorden, så alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 29da han ga havet sin grense, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller;