1 Mosebok 37:33
Han gjenkjente den og sa: Det er min sønns kappe; et villdyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Han gjenkjente den og sa: Det er min sønns kappe; et villdyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kappe. Et rovdyr har ett ham opp; uten tvil er Josef revet i stykker."
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et villdyr har ett ham; Josef er sannelig revet i hjel.
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe. Et vilt dyr har spist ham; Josef er helt sikkert revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: 'Det er min sønns kappe! Et villdyr har fortært ham! Josef er uten tvil blitt revet i stykker.'
Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe; et ondt dyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Og han kjente den, og sa: Det er min sønns kledning; en ond skapning har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: Det er sønnens kjortel. Et villdyr har revet ham i hjel. Josef er sikkert blitt revet i hjel.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kappe! Et rovdyr har fortært ham. Josef er revet i stykker!"
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Og han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kappe; et vilt dyr har antakelig fortært ham, for Josef må være revet i stykker.'
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har sikkert slukt ham. Josef er revet i stykker.”
He recognized it and said, "It is my son's tunic! A wild animal has devoured him. Joseph has surely been torn to pieces."
Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.'
Og han kjendte den og sagde: Det er min Søns Kjortel, et ondt Dyr haver ædet ham; Joseph er visseligen reven (ihjel).
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
Han kjente den, og sa: Det er min sønns kjortel; et onde dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast has devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
Han kjente den igjen, og sa: "Det er min sønns kjortel. Et ondt dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker."
Han gransket den og utbrøt: «Det er min sønns kjortel! Et ondt dyr har fortært ham. Josef er blitt revet i stykker.»
Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe; et rovdyr har drept ham; uten tvil har Josef fått en grusom død.
And he knew it,{H5234} and said,{H559} It is my son's{H1121} coat;{H3801} an evil{H7451} beast{H2416} hath devoured{H398} him; Joseph{H3130} is without doubt{H2963} torn in pieces.{H2963}
And he knew it{H5234}{(H8686)}, and said{H559}{(H8799)}, It is my son's{H1121} coat{H3801}; an evil{H7451} beast{H2416} hath devoured{H398}{(H8804)} him; Joseph{H3130} is without doubt{H2963}{(H8800)} rent in pieces{H2963}{(H8776)}.
And he knewe it saynge: it is my sonnes coote a wicked beast hath deuoured him and Ioseph is rent in peces.
But he knewe it, and sayde: It is my sonnes coate, a wicked beast hath deuoured him, a rauyshinge beast hath rauyshed Ioseph.
Then he knewe it and said, It is my sonnes coate: a wicked beast hath deuoured him: Ioseph is surely torne in pieces.
And he knewe it, saying: It is my sonnes coate, a naughtie beast hath deuoured hym, Ioseph is without doubt rent in peeces.
And he knew it, and said, [It is] my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
And he discerneth it, and saith, `My son's coat! an evil beast hath devoured him; torn -- torn is Joseph!'
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he saw that it was, and said, It is my son's coat; an evil beast has put him to death; without doubt Joseph has come to a cruel end.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
He recognized it and exclaimed,“It is my son’s tunic! A wild animal has eaten him! Joseph has surely been torn to pieces!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Da Reuben kom tilbake til brønnen, så han at Josef ikke var der, og han rev sine klær.
30 Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
31 De tok Josefs kappe, drepte en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
32 De sendte den fargerike kappen og brakte den til deres far og sa: Dette har vi funnet; se om det er din sønns kappe eller ikke.
34 Jakob rev sine klær, bandt sekkelerret om livet, og sørget over sin sønn i mange dager.
23 Da Josef kom til sine brødre, tok de fra ham kappen, den fargerike kappen han hadde på seg.
2 Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel da han gjette småfeet sammen med sine brødre. Han var en ung gutt sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars hustruer, og Josef bar fram et dårlig rykte om dem til deres far.
3 Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, fordi han var sønn av hans alderdom; og han laget en fargerik kappe til ham.
4 Hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, og de hatet ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
28 og den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi vil si at et villdyr har fortært ham, og vi skal se hva som blir av drømmene hans.
36 Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.
18 De så ham på lang avstand, og før han kom nær dem, planla de å drepe ham.
15 Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
8 Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legg hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjøtt og blod. Og hans brødre lyttet til ham.
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef hater oss nå og vil gi oss igjen alt det onde vi har gjort mot ham.