Jakob i Kanaan; Josef favoriseres og brødrenes hat vokser
Jakob bodde i landet der hans far hadde bodd som innflytter, i landet Kanaan.
Dette er Jakobs ætt. Josef var sytten år og gjette sammen med brødrene; som unggutt var han sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars hustruer. Josef brakte et ondsinnet rykte om dem til faren deres.
Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var sønn av hans alderdom. Han laget en sid kappe med ermer til ham.
Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
Josefs drømmer; brødrene misunner, faren irettesetter og undrer
Josef hadde en drøm og fortalte den til brødrene sine; da hatet de ham enda mer.
Han sa til dem: Hør nå drømmen jeg har drømt.
Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Da reiste kornbåndet mitt seg og ble stående, og se, kornbåndene deres samlet seg rundt og bøyde seg for kornbåndet mitt.
Brødrene sa til ham: Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss? Og de hatet ham enda mer for drømmene og ordene hans.
Han hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine. Han sa: Se, jeg har drømt en drøm til. Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.
Da han fortalte det til faren og brødrene, refset faren ham og sa til ham: Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?
Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
Josef sendes fra Hebron og finner brødrene i Dotan
Brødrene hans gikk for å gjete farens småfe i Sikem.
Israel sa til Josef: Er ikke brødrene dine i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.
Han sa til ham: Gå da og se hvordan det står til med brødrene dine og med flokken, og kom tilbake til meg med beskjed. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
En mann fant ham der han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?
Han sa: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?
Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
Brødrene planlegger drap; Ruben avverger og kaster ham i brønn
De så ham langt borte, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren.
Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Så sier vi: Et vilt dyr har spist ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Ruben sa til dem: Spill ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å berge ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til faren.
Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kappen, den side kappen med ermer som han hadde på.
De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.
Juda foreslår salg; Josef selges og sendes mot Egypt
Så satte de seg for å spise. Da de løftet blikket, fikk de se en ismaelittisk karavane som kom fra Gilead; kamelene deres bar krydder, balsam og myrra. De var på vei for å føre det ned til Egypt.
Juda sa til brødrene sine: Hva gagn har vi av å drepe broren vår og skjule blodet hans?
Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Disse førte Josef til Egypt.
Ruben fortviler; brødrene bedrar Jakob, og han sørger dypt
Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine.
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
De tok Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
Så sendte de den side kappen med ermer og brakte den til faren sin og sa: Dette har vi funnet. Kjenn igjen, er det din sønns kappe eller ikke?
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe. Et vilt dyr har spist ham; Josef er helt sikkert revet i stykker.
Da rev Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.
Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
Josef selges i Egypt til Potifar, Faraos embetsmann
Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, sjef for livvakten.