Hebreerbrevet 11:8
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
By faith Abraham, when he was called, obeyed and went out to a place he was to receive as an inheritance, and he went out, not knowing where he was going.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Formedelst Tro var Abraham lydig, der han blev kaldet, i at udgaae til det Sted, som han skulde tage til Arv; og han gik ud, dog han ikke vidste, hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
By faith Abraham, when he was called to go out to a place which he would afterward receive as an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing where he was going.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
By faith{G4102} Abraham,{G11} when he was called,{G2564} obeyed{G5219} to go out{G1831} unto{G1519} a place{G5117} which{G3739} he was to{G3195} receive{G2983} for{G1519} an inheritance;{G2817} and{G2532} he went out,{G1831} not{G3361} knowing{G1987} whither{G4226} he went.{G2064}
By faith{G4102} Abraham{G11}, when he was called{G2564}{(G5746)} to go out{G1831}{(G5629)} into{G1519} a place{G5117} which{G3739} he should after{G3195}{(G5707)} receive{G2983}{(G5721)} for{G1519} an inheritance{G2817}, obeyed{G5219}{(G5656)}; and{G2532} he went out{G1831}{(G5627)}, not{G3361} knowing{G1987}{(G5740)} whither{G4226} he went{G2064}{(G5736)}.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
By faith Abraham (wha he was called) obeyed, to go out in to the place, which he shulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he wente out, not knowynge whither he shulde go.
By faith Abraham, when he was called, obeyed God, to goe out into a place, which hee should afterward receiue for inheritance, and he went out, not knowing whither he went.
By fayth Abraham when he was called, obeyed, to go out into a place whiche he shoulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he went out, not knowyng whyther he shoulde go.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham, being called, did obey, to go forth to the place that he was about to receive for an inheritance, and he went forth, not knowing whither he doth go;
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham did as God said when he was ordered to go out into a place which was to be given to him as a heritage, and went out without knowledge of where he was going.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham obeyed when he was called to go out to a place he would later receive as an inheritance, and he went out without understanding where he was going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed, og slo opp telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
11 Ved tro fikk selv Sara kraft til å unnfan;;ne et barn, selv om hun var forbi alderen, fordi hun mente han som hadde lovet, var trofast.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn,
18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.'
19 Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
1 Tro er å ha tillit til det man håper på, en overbevisning om det man ikke kan se.
2 For ved dette fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det synlige ikke er blitt til av det som kan sees.
4 Ved tro ga Abel Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver, og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom den.
5 Ved tro ble Enok tatt opp, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud tok ham opp. Før han ble tatt opp, hadde han fått vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han belønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygget Noah, etter å ha blitt advart av Gud om det som ennå ikke var synlig, en ark for å redde familien sin, og ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som kommer ved tro.
27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
13 Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem i det fjerne, og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og gjester på jorden.
1 Nå sa Herren til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.
6 Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
7 Han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut av Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet til eiendom.
8 Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Så vit da at det er de som har tro, som er Abrahams barn.
8 Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9 Så blir de som har tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra dine slektninger, og kom inn i det landet jeg skal vise deg.
4 Han dro da ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter at hans far døde, førte Gud ham derfra til dette landet hvor dere nå bor.
5 Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke som omskåret, men som uomskåret.
11 Og han mottok omskjæringens tegn som et segl på den rettferdighet av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle dem som tror mens de er uomskårne, for at rettferdigheten skal kunne tilregnes også dem.
12 Og far til de omskårne, som ikke bare er omskårne, men som også vandrer i troens fotspor, den som vår far Abraham hadde som uomskåret.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
17 (som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Han trodde håpløst på håpet om at han skulle bli en far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt, «Så tallrik skal din ætt bli.»
19 Og uten å svekkes i troen betraktet han sin egen kropp som allerede død (han var nesten hundre år gammel), og Saras livmor som død.
20 Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12 så dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13 For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
1 Og det skjedde etter disse hendelsene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
31 Tarah tok med seg sin sønn Abram, sitt barnebarn Lot, sønn av Haran, og sin svigerdatter Sarai, Abrams kone. De dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land, men de kom til Haran og bosatte seg der.
9 Da de kom til stedet Gud hadde sagt til Abraham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.
6 Men han, som ikke regnes blant dem, har tatt tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
3 Han dro fra sted til sted, fra sørlandet til Betel, til stedet hvor hans telt hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai,
18 Og Abram flyttet sitt telt og kom og bodde ved eikene i Mamre, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
15 Og slik, etter å ha vært tålmodig, mottok han løftet.