Jeremia 37:14
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremiah replied, "That is a lie! I am not deserting to the Chaldeans." But Irijah would not listen to him. Instead, he seized Jeremiah and brought him to the officials.
Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
Og Jeremias sagde: Det er falskt, jeg vil ikke falde til Chaldæerne; men han vilde ikke høre ham, men Jerija greb Jeremias og førte ham til Fyrsterne.
Then said emiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took emiah, and brought him to the princes.
Jeremia svarte: Det er ikke sant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men Jeria ville ikke høre på ham; så Jeria tok Jeremia og førte ham til høvdingene.
Then Jeremiah said, 'It is false; I am not falling away to the Chaldeans.' But he did not listen to him; so Irijah took Jeremiah and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
Then said{H559} Jeremiah,{H3414} It is false;{H8267} I am not falling away{H5307} to the Chaldeans.{H3778} But he hearkened{H8085} not to him; so Irijah{H3376} laid hold{H8610} on Jeremiah,{H3414} and brought{H8610} him to the princes.{H8269}
Then said{H559}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, It is false{H8267}; I fall not away{H5307}{(H8802)} to the Chaldeans{H3778}. But he hearkened{H8085}{(H8804)} not to him: so Irijah{H3376} took{H8610}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, and brought{H935}{(H8686)} him to the princes{H8269}.
Then sayde Ieremy: It is not so, I go not to the Caldees. Neuertheles Ierias wolde not beleue him, but brought Ieremy boude before the princes.
Then sayde Ieremiah, That is false, I flee not to the Caldeans: but he would not heare him: so Iriiah tooke Ieremiah, and brought him to the princes.
Then sayde Ieremie, It is not so, I go not to the Chaldees: Neuerthelesse, Ieriah woulde not beleue hym, but brought Ieremie bounde before the princes.
Then said Jeremiah, [It is] false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
And Jeremiah saith, `Falsehood -- I am not falling unto the Chaldeans;' and he hath not hearkened unto him, and Irijah layeth hold on Jeremiah, and bringeth him in unto the heads,
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then Jeremiah said, That is not true; I am not going to the Chaldaeans. But he would not give ear to him: so Irijah made him prisoner and took him to the rulers.
Then Jeremiah said, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Jeremiah answered,“That’s a lie! I am not deserting to the Babylonians.” But Irijah would not listen to him. Irijah put Jeremiah under arrest and took him to the officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 da dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv der blant folket.
13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel.
16 Da Jeremia kom inn i det underjordiske fengselet, inn i cellene, ble han værende der mange dager.
17 Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge.
18 Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg:
26 da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
28 Så ble Jeremia i vaktgården til den dagen da Jerusalem ble tatt.
2 da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
3 men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
4 Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
17 Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke vil gå ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg.
20 Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; så skal det gå deg godt, og ditt liv skal bli spart.
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg:
15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du gjør at dette folket stoler på en løgn.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud.
4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5 Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
12 Da talte Jeremias til alle fyrstene og til hele folket og sa: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene som dere har hørt.
5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og hele folket som sto i Herrens hus,
13 Så dro de Jeremia opp med tauene og tok ham opp av cisternen. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
14 Da sendte kong Sidkia bud og tok Jeremia profeten til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, øversten for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham som fange blant alle fangene fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.
2 Og øversten for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke over dette stedet.
14 de sendte og hentet Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem; så bodde han blant folket.
15 Nå kom Jehovas ord til Jeremia mens han var innelåst i vaktgården, og sa:
14 Og lytt ikke til ordene fra profetene som taler til dere, og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon; for de spår løgn til dere.
15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de spår falskt i mitt navn, for at jeg kan drive dere ut, og at dere skal gå til grunne, dere og de profetene som spår for dere.
16 Også talte jeg til prestene og til hele folket og sa: Så sier Herren: Lytt ikke til ordene fra deres profeter som spår til dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bringes tilbake fra Babylon; for de spår løgn til dere.
2 På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i vaktgården, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på babylonerkongen, og han skal innta den;
9 Så sier Herren: Ikke bedratt dere selv ved å si: Kaldeerne skal sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort.
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
5 Da sa de til Jeremia: Herren være en sann og troverdig vitne mellom oss, om vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg til oss.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, og sa:
5 Og kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender; for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah, Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ismael.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
5 Og han skal ta Sidkia til Babylon, der skal han være til jeg tar meg av ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes?
26 Og kongen befalte Jerahmel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Asriel, og Sjellemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten; men Herren gjemte dem.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
5 Og Jeremia befalte Baruk og sa: Jeg er sperret inne; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.