Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058} before him, and said,{H559} Thou dost but hate{H8130} me, and lovest{H157} me not: thou hast put forth{H2330} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people,{H5971} and hast not told{H5046} it me. And he said{H559} unto her, Behold, I have not told{H5046} it my father{H1} nor my mother,{H517} and shall I tell{H5046} thee?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058}{(H8799)} before him, and said{H559}{(H8799)}, Thou dost but hate{H8130}{(H8804)} me, and lovest{H157}{(H8804)} me not: thou hast put forth{H2330}{(H8804)} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people{H5971}, and hast not told{H5046}{(H8689)} it me. And he said{H559}{(H8799)} unto her, Behold, I have not told{H5046}{(H8689)} it my father{H1} nor my mother{H517}, and shall I tell{H5046}{(H8686)} it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han tok honningen i hendene, og mens han gikk, spiste han av den. Han kom til sin far og mor og gav dem, og de spiste, men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10 Hans far gikk ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleide unge menn å gjøre.
11 Da folket så ham, ga de ham tretti kamerater til å være med ham.
12 Samson sa til dem: Jeg vil nå sette fram en gåte for dere. Hvis dere kan tyde den for meg i løpet av de sju dagene gjestebudet varer og finne løsningen, vil jeg gi dere tretti linkapper og tretti festklær.
13 Men hvis dere ikke kan tyde den, skal dere gi meg tretti linkapper og tretti festklær. De sa til ham: Sett fram gåten din, så vi kan høre den.
14 Og han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat, fra den sterke kom det sødme. De kunne ikke tyde gåten i løpet av tre dager.
15 På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?
17 Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
18 Så sa byens menn til ham på den sjuende dag, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet ut min gåte.
19 Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han gikk ned til Askalon og slo tretti menn der, tok klærne deres og gav klesbyttet til dem som hadde tydet gåten. Hans sinne flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
20 Men Samsons kone ble gitt til en av hans kamerater, som han hadde brukt som sin venn.
4 Etter dette ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5 Fyrstene hos filisterne kom opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver av oss.»
6 Dalila sa til Samson: «Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
7 Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
8 Da brakte filistrenes fyrster til henne sju friske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
10 Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå, jeg ber deg, hvordan du kan bindes.»
11 Han sa til henne: «Hvis de binder meg med nye tau som aldri har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
12 Dalila tok nye tau og bandt ham med dem. Så ropte hun: «Filistrene er over deg, Samson!» Det var folk i bakhold i kammerset. Men han rev dem av armene sine som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju lokkene av hodet mitt inn i veven.»
14 Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen, og han trakk bort vevvissen og veven.
15 Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16 Da hun dag etter dag plaget ham med sine ord og maste på ham, ble han så trett i sjelen at han ønsket å dø.
17 Han fortalte henne da hele sitt hjerte og sa til henne: «Det har aldri kommet et barberblad på hodet mitt, for jeg er en nasireer for Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir raket, vil min styrke gå fra meg, og jeg vil bli svak og som alle andre mennesker.»
18 Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filistrenes fyrster og sa: «Kom nå opp, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Da kom filistrenes fyrster opp til henne og hadde pengene med seg.
19 Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot ham rake av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
1 Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisterkvinne.
2 Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisterslekten; få henne til hustru for meg.
3 Men hans far og mor sa til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk, siden du vil ta en kone fra de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: Få henne til meg, for hun behager meg.
4 Men hans far og mor visste ikke at det var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5 Samson gikk da ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til vingårdene i Timna, hoppet en ung løve brølende mot ham.
6 Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han rev løven i stykker som man ville rive en kje i stykker, selv om han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte verken sin far eller mor hva han hadde gjort.
7 Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
1 Det skjedde etter en tid, ved hveteinnhøstingens tid, at Samson besøkte sin kone med et kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2 Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
3 Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg være skyldfri når jeg gjør filisterne urett.
6 Filisterne sa: Hvem har gjort dette? Og de sa: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han har tatt hans kone, og gitt henne til hans kamerat. Og filisterne kom opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: Gjør dere dette, vil jeg helt sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
10 Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de sa: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham som han har gjort mot oss.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Og Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
23 Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
24 Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
16 Jentas far skal si til de eldste: 'Jeg gav min datter til denne mannen som kone, men han har fått avsky for henne.
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filistrenes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
8 Og Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?