Dommernes bok 16:4
Etter dette ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
Etter dette ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som het Dalila.
Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
Deretter forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen; hun het Dalila.
Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorek-dalen, som het Dalila.
Etter dette hendte det at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
Og det skjedde etterpå at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Delila.
Etter dette forelsket han seg i en kvinne fra Sorekdalen, som het Dalila.
Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen ved navn Delila.
Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, hun het Dalila.
Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, hun het Dalila.
Etter dette ble Samson forelsket i en kvinne i Sorekdalen, og hennes navn var Dalila.
Some time later, Samson fell in love with a woman in the Valley of Sorek, whose name was Delilah.
Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorek-dalen. Kvinnen het Dalila.
Og det skede derefter, at han fik Kjærlighed til en Qvinde ved den Bæk Sorek; og hendes Navn var Dalila.
And it came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen som hette Dalila.
It came to pass after this, that he loved a woman in the Valley of Sorek, whose name was Delilah.
And it came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen, hun hette Delila.
Etterpå elsket han en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
Etter dette ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen som het Dalila.
And it came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
After this he fell into the loue of a woman by ye broke of Sorek, whose name was Dalila,
And after this hee loued a woman by the riuer of Sorek, whose name was Delilah:
And after this, he loued a woman by the ryuer of Sorek, whose name was Dalila.
¶ And it came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name [was] Delilah.
It came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
And it cometh to pass afterwards that he loveth a woman in the valley of Sorek, and her name `is' Delilah,
And it came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
Now after this, he was in love with a woman in the valley of Sorek, named Delilah.
It came to pass afterward, that he loved a woman in the valley of Sorek, whose name was Delilah.
After this Samson fell in love with a woman named Delilah, who lived in the Sorek Valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Fyrstene hos filisterne kom opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver av oss.»
6Dalila sa til Samson: «Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
7Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
8Da brakte filistrenes fyrster til henne sju friske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
10Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå, jeg ber deg, hvordan du kan bindes.»
11Han sa til henne: «Hvis de binder meg med nye tau som aldri har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
12Dalila tok nye tau og bandt ham med dem. Så ropte hun: «Filistrene er over deg, Samson!» Det var folk i bakhold i kammerset. Men han rev dem av armene sine som en tråd.
13Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju lokkene av hodet mitt inn i veven.»
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen, og han trakk bort vevvissen og veven.
15Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16Da hun dag etter dag plaget ham med sine ord og maste på ham, ble han så trett i sjelen at han ønsket å dø.
17Han fortalte henne da hele sitt hjerte og sa til henne: «Det har aldri kommet et barberblad på hodet mitt, for jeg er en nasireer for Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir raket, vil min styrke gå fra meg, og jeg vil bli svak og som alle andre mennesker.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filistrenes fyrster og sa: «Kom nå opp, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Da kom filistrenes fyrster opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot ham rake av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisterkvinne.
2Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisterslekten; få henne til hustru for meg.
3Men hans far og mor sa til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk, siden du vil ta en kone fra de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: Få henne til meg, for hun behager meg.
4Men hans far og mor visste ikke at det var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5Samson gikk da ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til vingårdene i Timna, hoppet en ung løve brølende mot ham.
7Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
8Da han senere vendte tilbake for å ta henne til kone, bøyde han av veien for å se på løvens kadaver. Og se, det var en bisverm i løvens kropp, og det var honning.
1Det skjedde etter en tid, ved hveteinnhøstingens tid, at Samson besøkte sin kone med et kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg være skyldfri når jeg gjør filisterne urett.
1Samson dro til Gaza og så der en skjøge, og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk høre at Samson var kommet dit, og de omringet stedet og ventet på ham ved byporten hele natten. De holdt seg stille hele natten og sa: «La oss vente til dagen lysner, så skal vi drepe ham.»
3Men Samson lå til midnatt, og ved midnatt reiste han seg, tok tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rev dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet foran Hebron.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?
16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
17Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filistrenes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
6Filisterne sa: Hvem har gjort dette? Og de sa: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han har tatt hans kone, og gitt henne til hans kamerat. Og filisterne kom opp og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Gjør dere dette, vil jeg helt sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
19Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han gikk ned til Askalon og slo tretti menn der, tok klærne deres og gav klesbyttet til dem som hadde tydet gåten. Hans sinne flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til en av hans kamerater, som han hadde brukt som sin venn.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt raket.
23Filistrenes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire, for de sa: «Vår gud har gitt vår fiende, Samson, i vår hånd.»
30Samson sa: «La meg dø sammen med filistrene.» Så bøyde han seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og alle folket som var der. De døde han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31Brødrene hans og hele hans fars hus kom ned, hentet ham og førte ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde dømt Israel i tjue år.
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
9Så gikk filisterne opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Og Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
11Da folket så ham, ga de ham tretti kamerater til å være med ham.
15Han fant et friskt kjevebein av et esel, og rakte ut hånden sin og tok det, og slo tusen mann med det.
3Og hans sjel knyttet seg til Dinah, Jakobs datter, og han elsket piken og talte vennlig til henne.
4Og Sikem talte til sin far Hamor og sa: «Få denne piken til kone for meg.»