Dommernes bok 14:7
Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så gikk han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun var den rette for Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Og han gikk ned og snakket med kvinnen; og hun behaget Simson godt.
Deretter kom han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
Han dro ned og talte til kvinnen, og Simson syntes godt om henne.
Så dro han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han dro videre ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson godt.
Så dro han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var til behag for Samson.
Then he went down and spoke to the woman, and she pleased Samson.
Og han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Og han kom ned og talede med Qvinden, og hun var den rette for Samsons Øine.
And he went down, and talked with the woman; and she pleased Samson well.
Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
And he went down and talked with the woman, and she pleased Samson well.
And he went down, and talked with the woman; and she pleased Samson well.
Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Now whan he came downe, he spake wt the woman, and she pleased Samsons eyes.
And he went down, & talked with the woman which was beautifull in the eyes of Samson.
And he went downe, & talked with the woman, whiche seemed well fauoured in the sight of Samson.
And he went down, and talked with the woman; and she pleased Samson well.
He went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
And he goeth down and speaketh to the woman, and she is right in the eyes of Samson;
And he went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
So he went down and had talk with the woman; and she was pleasing to Samson.
He went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
Samson continued on down to Timnah and spoke to the girl. In his opinion, she was just the right one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisterkvinne.
2Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisterslekten; få henne til hustru for meg.
3Men hans far og mor sa til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk, siden du vil ta en kone fra de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: Få henne til meg, for hun behager meg.
4Men hans far og mor visste ikke at det var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5Samson gikk da ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til vingårdene i Timna, hoppet en ung løve brølende mot ham.
6Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han rev løven i stykker som man ville rive en kje i stykker, selv om han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte verken sin far eller mor hva han hadde gjort.
8Da han senere vendte tilbake for å ta henne til kone, bøyde han av veien for å se på løvens kadaver. Og se, det var en bisverm i løvens kropp, og det var honning.
9Han tok honningen i hendene, og mens han gikk, spiste han av den. Han kom til sin far og mor og gav dem, og de spiste, men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10Hans far gikk ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleide unge menn å gjøre.
11Da folket så ham, ga de ham tretti kamerater til å være med ham.
3Men Samson lå til midnatt, og ved midnatt reiste han seg, tok tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rev dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet foran Hebron.
4Etter dette ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5Fyrstene hos filisterne kom opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver av oss.»
6Dalila sa til Samson: «Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
7Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
8Da brakte filistrenes fyrster til henne sju friske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
1Det skjedde etter en tid, ved hveteinnhøstingens tid, at Samson besøkte sin kone med et kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg være skyldfri når jeg gjør filisterne urett.
4Og Samson gikk og fanget tre hundre rever, og tok fakler, og vendte hale mot hale, og satte en fakkel mellom hver to haler.
1Samson dro til Gaza og så der en skjøge, og gikk inn til henne.
14Og han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat, fra den sterke kom det sødme. De kunne ikke tyde gåten i løpet av tre dager.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?
16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
17Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
18Så sa byens menn til ham på den sjuende dag, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet ut min gåte.
19Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han gikk ned til Askalon og slo tretti menn der, tok klærne deres og gav klesbyttet til dem som hadde tydet gåten. Hans sinne flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til en av hans kamerater, som han hadde brukt som sin venn.
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
17Han fortalte henne da hele sitt hjerte og sa til henne: «Det har aldri kommet et barberblad på hodet mitt, for jeg er en nasireer for Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir raket, vil min styrke gå fra meg, og jeg vil bli svak og som alle andre mennesker.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filistrenes fyrster og sa: «Kom nå opp, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Da kom filistrenes fyrster opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot ham rake av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
6Filisterne sa: Hvem har gjort dette? Og de sa: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han har tatt hans kone, og gitt henne til hans kamerat. Og filisterne kom opp og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Gjør dere dette, vil jeg helt sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
8Og han slo dem hofte og lår med et stort slag; og han gikk ned og bodde i kløften av Etam-klippen.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filistrenes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
11Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Og Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
12Dalila tok nye tau og bandt ham med dem. Så ropte hun: «Filistrene er over deg, Samson!» Det var folk i bakhold i kammerset. Men han rev dem av armene sine som en tråd.
13Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju lokkene av hodet mitt inn i veven.»
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen, og han trakk bort vevvissen og veven.
15Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
13Så grep hun ham og kysset ham, og med frekkhet sa hun til ham:
15Han fant et friskt kjevebein av et esel, og rakte ut hånden sin og tok det, og slo tusen mann med det.
21Med sine mange smigrende ord fikk hun ham til å gi etter; med sine forførende lepper dro hun ham med seg.
23Filistrenes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire, for de sa: «Vår gud har gitt vår fiende, Samson, i vår hånd.»
31Brødrene hans og hele hans fars hus kom ned, hentet ham og førte ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde dømt Israel i tjue år.