Han fortalte henne da hele sitt hjerte og sa til henne: «Det har aldri kommet et barberblad på hodet mitt, for jeg er en nasireer for Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir raket, vil min styrke gå fra meg, og jeg vil bli svak og som alle andre mennesker.»
Da fortalte han henne alt og sa: Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg har vært nasir for Gud fra mors liv. Blir jeg raket, vil styrken min forlate meg; jeg blir svak og blir som alle andre menn.
Så fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: "Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir klippet, vil min kraft vike fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker."
Så fortalte han henne alt som lå ham på hjertet og sa: «Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir raket, viker kraften min fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker.»
Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: ‘Ingen barberkniv har rørt mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som en hvilken som helst annen mann.’
Han fortalte henne da alt som lå på hjertet hans, og sa til henne: «Ingen barberhøvel har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og være som alle andre mennesker.»
At han fortalte henne alt sitt hjerte og sa til henne: Ingen barberhøvel har vært på hodet mitt; for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv: hvis jeg barberes, da vil min styrke gå fra meg, og jeg skal bli svak og være som enhver annen mann.
Så fortalte han henne hele hemmeligheten og sa: Det har aldri kommet barberkniv på hodet mitt, for jeg er innviet som nasireer til Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og bli som andre mennesker.
Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
Da åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det har aldri kommet en barberkniv på hodet mitt, for jeg er en nasireer, innviet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som enhver annen mann.
Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
Da åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det har aldri kommet en barberkniv på hodet mitt, for jeg er en nasireer, innviet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som enhver annen mann.
Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: «Razor har aldri kommet mot hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som et vanlig menneske.»
So he told her everything: 'No razor has ever been used on my head,' he said, 'because I have been a Nazirite dedicated to God from my mother’s womb. If my head were shaved, my strength would leave me, and I would become as weak as any other man.'
Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa til henne: «Ingen barberkniv har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli svak og være som en vanlig mann.»
Og han gav hende sit ganske Hjerte tilkjende og sagde til hende: Der kom ikke Ragekniv paa mit Hoved, thi jeg er en Guds Nasiræer fra min Moders Liv; dersom jeg rages, da viger min Kraft fra mig, og jeg bliver svag og bliver som alle (andre) Mennesker.
That he told her all his heart, and said unto her, There hath not come a rasor upon mine head; for I have been a Nazarite unto God from my mother's womb: if I be shaven, then my strength will go from me, and I shall become weak, and be like any other man.
Så fortalte han hele sin hemmelighet og sa til henne: Det har aldri kommet barberkniv på mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som alle andre menn.
that he told her all his heart, and said to her, "No razor has ever come upon my head, for I have been a Nazarite to God from my mother's womb. If I am shaven, then my strength will leave me, and I shall become weak, and be like any other man."
That he told her all his heart, and said unto her, There hath not come a razor upon mine head; for I have been a Nazarite unto God from my mother's womb: if I be shaven, then my strength will go from me, and I shall become weak, and be like any other man.
Til sist fortalte han henne hele sin hemmelighet og sa: «Ingen barberkniv har kommet over mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som en hvilken som helst annen mann.»
at han åpnet hele sitt hjerte for henne og sa til henne: 'En barberkniv har aldri vært på hodet mitt, for jeg er en nasireer, viet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, forsvinner styrken min fra meg, og jeg blir svak og som et hvilket som helst menneske.'
Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: Mitt hår har aldri blitt klippet, for jeg har vært viet til Gud fra min fødsel. Hvis håret mitt blir klippet, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli som hvem som helst annen mann.
& he shewed her his whole hert, & sayde vnto her: There came neuer rasoure vpon my heade, for I am a Nazaree of God fro my mothers wombe. Yf I were shauen, my strength shulde departe fro me, so that I shulde be weake, and as all other men.
Therefore he tolde her all his heart, and said vnto her, There neuer came rasor vpon mine head: for I am a Nazarite vnto God from my mothers wombe: therefore if I bee shauen, my strength will goe from me, and I shalbe weake, and be like all other men.
And so he tolde her all his heart, & said vnto her: There neuer came rasor vpon myne head, for I haue ben a Nazarite vnto God, euen from my mothers wombe: Therfore when I am shauen, my strength will go from me, & I shall waxe weake, and be lyke all other men.
That he told her all his heart, and said unto her, There hath not come a razor upon mine head; for I [have been] a Nazarite unto God from my mother's womb: if I be shaven, then my strength will go from me, and I shall become weak, and be like any [other] man.
He told her all his heart, and said to her, "No razor has ever come on my head; for I have been a Nazirite to God from my mother's womb. If I am shaved, then my strength will go from me, and I will become weak, and be like any other man."
that he declareth to her all his heart, and saith to her, `A razor hath not gone up on my head, for a Nazarite to God I `am' from the womb of my mother; if I have been shaven, then hath my power turned aside from me, and I have been weak, and have been as any of the human race.'
And he told her all his heart, and said unto her, There hath not come a razor upon my head; for I have been a Nazirite unto God from my mother's womb: if I be shaven, then my strength will go from me, and I shall become weak, and be like any other man.
And opening all his heart to her, he said to her, My head has never been touched by a blade, for I have been separate to God from the day of my birth: if my hair is cut off, then my strength will go from me and I will become feeble, and will be like any other man.
He told her all his heart, and said to her, "No razor has ever come on my head; for I have been a Nazirite to God from my mother's womb. If I am shaved, then my strength will go from me, and I will become weak, and be like any other man."
Finally he told her his secret. He said to her,“My hair has never been cut, for I have been dedicated to God from the time I was conceived. If my head were shaved, my strength would leave me; I would become weak, and be just like all other men.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filistrenes fyrster og sa: «Kom nå opp, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Da kom filistrenes fyrster opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot ham rake av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
21Da grep filistrene ham, stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza. De bandt ham med kobberlenker, og han måtte male i fangehuset.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt raket.
23Filistrenes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire, for de sa: «Vår gud har gitt vår fiende, Samson, i vår hånd.»
3Men Samson lå til midnatt, og ved midnatt reiste han seg, tok tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rev dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet foran Hebron.
4Etter dette ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5Fyrstene hos filisterne kom opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver av oss.»
6Dalila sa til Samson: «Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
7Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
8Da brakte filistrenes fyrster til henne sju friske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
10Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå, jeg ber deg, hvordan du kan bindes.»
11Han sa til henne: «Hvis de binder meg med nye tau som aldri har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og som en annen mann.»
12Dalila tok nye tau og bandt ham med dem. Så ropte hun: «Filistrene er over deg, Samson!» Det var folk i bakhold i kammerset. Men han rev dem av armene sine som en tråd.
13Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju lokkene av hodet mitt inn i veven.»
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen, og han trakk bort vevvissen og veven.
15Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16Da hun dag etter dag plaget ham med sine ord og maste på ham, ble han så trett i sjelen at han ønsket å dø.
5For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberkniv skal komme over hans hode, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisterne.»
6Kvinnen gikk til sin mann og fortalte ham: «En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?
16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
17Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
5I alle de dagene hans løfte om å være adskilt varer, skal intet barberblad komme over hans hode; inntil dagene er fullført og han har viet seg til Herren, skal han være hellig; han skal la håret på hodet vokse fritt.
11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisterkvinne.
2Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisterslekten; få henne til hustru for meg.
3Men hans far og mor sa til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk, siden du vil ta en kone fra de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: Få henne til meg, for hun behager meg.
11Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Og Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
6Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han rev løven i stykker som man ville rive en kje i stykker, selv om han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte verken sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
1Det skjedde etter en tid, ved hveteinnhøstingens tid, at Samson besøkte sin kone med et kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg være skyldfri når jeg gjør filisterne urett.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne da de møtte ham; og Herrens Ånd kom mektig over ham, og tauene rundt hans armer ble som lintråd som ble brent med ild, og hans bånd falt av hans hender.
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filistrenes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
28Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
5Gaza har blitt skallet, og Ashkelon er gjort til intet, resten av deres dal: Hvor lenge vil du skjære deg selv?
7Samson sa til dem: Gjør dere dette, vil jeg helt sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
19Da kom Herrens Ånd kraftig over ham, og han gikk ned til Askalon og slo tretti menn der, tok klærne deres og gav klesbyttet til dem som hadde tydet gåten. Hans sinne flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
30Samson sa: «La meg dø sammen med filistrene.» Så bøyde han seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og alle folket som var der. De døde han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
12Samson sa til dem: Jeg vil nå sette fram en gåte for dere. Hvis dere kan tyde den for meg i løpet av de sju dagene gjestebudet varer og finne løsningen, vil jeg gi dere tretti linkapper og tretti festklær.
1Samson dro til Gaza og så der en skjøge, og gikk inn til henne.
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.