Lukas 24:25
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
He said to them, "How foolish you are, and how slow to believe all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sagde til dem: O I Daarer og seenhjertede til at troe alt det, som Propheterne have sagt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
Then he said to them, O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
And he sayde vnto the: O foles and slowe of herte to beleve all yt the prophetes have spoken.
And he sayde vnto the: O ye fooles and slowe of hert to beleue all that the prophetes haue spoke?
Then he sayd vnto them, O fooles and slowe of heart to beleeue all that the Prophets haue spoken!
And he sayde vnto them: O fooles and slowe of heart, to beleue all that the prophetes haue spoken.
Then he said unto them, ‹O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:›
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, `O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
So he said to them,“You foolish people– how slow of heart to believe all that the prophets have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Var det ikke nødvendig for Kristus å lide dette og så gå inn i sin herlighet?
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som angikk ham selv.
28Og de nærmet seg landsbyen dit de skulle, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de insisterte, og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld og dagen er allerede på hell. Så gikk han inn for å bli hos dem.
11Men de oppfattet deres ord som tomt snakk; og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.
13Og se, to av dem var på vei den samme dagen til en landsby som het Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.
14Og de snakket med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15Og det skjedde mens de snakket og diskuterte sammen, at Jesus selv nærmet seg og gikk med dem.
16Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kunne kjenne ham.
17Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
18En av dem, som het Kleopas, svarte og sa til ham: Er du den eneste som vandrer alene i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dager?
19Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
20og hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham for å bli dømt til døden og korsfestet ham.
21Men vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Ja, og foruten alt dette er det nå den tredje dag siden dette skjedde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forskrekket oss; de var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant hans kropp, kom de tilbake med opplysning om at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men han så de ikke.
44Og han sa til dem: Dette er de ord jeg talte til dere mens jeg ennå var med dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene.
45Så åpnet han deres sinn, slik at de kunne forstå skriftene.
46Og han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dag,
31Og da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
32Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33Og de sto opp i den samme timen og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,
34og de sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.
35Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor oppstår det tvil i hjertene deres?
39Se mine hender og føtter, at det er jeg selv; ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
41Mens de ennå ikke kunne tro det for glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
4Og det skjedde, mens de undret seg over dette, at to menn i strålende klær sto ved siden av dem.
5De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
7og sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og reise seg igjen på den tredje dag.
8Da husket de hans ord,
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
2Fem av dem var ukloke, og fem var kloke.
3De ukloke tok lampene sine, men tok ikke med seg olje.
25Se, jeg har sagt det til dere på forhånd.
26Hvis de derfor sier til dere: Se, han er i ørkenen, gå ikke ut. Se, han er i de innerste rom, tro det ikke.
21Og han sa til dem, Forstår dere ennå ikke?
8De ukloke sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slukner.
13Og de gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
14Senere viste han seg for de elleve selv mens de satt til bords; han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke.
24Noen trodde på det som ble sagt, mens andre ikke trodde.
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?