Markus 14:70
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer.
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer.
Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."
Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
Men han nektet det igjen. Litt senere sa de som sto omkring der til Peter: Du er sikkert en av dem, for du er også en galileer, og det språket ditt avslører deg.
Men han nektet igjen. Etter en liten stund sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og dialekten din viser det.
Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Peter begynte å forbanne og sverge: «Jeg vet ikke hva dere snakker om!»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Men igjen nektet han det. Etter en liten stund sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer.»
Again Peter denied it. After a little while, those standing nearby said to Peter, "Surely you are one of them, for you are a Galilean."
Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
Men han negtede atter. Og lidet derefter sagde de, som stode hos, atter til Peder: Sandelig, du er En af dem; thi du er og en Galilæer, og dit Maal er ligt (dertil).
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter, Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og tale ditt avslører deg.
And he denied it again. And a little later, those who stood by said again to Peter, Surely you are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det."
Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.»
Men igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er en galileer.
But{G1161} he again{G3825} denied it.{G720} And{G2532} after{G3326} a little{G3397} while again{G3825} they that{G3588} stood by{G3936} said{G3004} to Peter,{G4074} of{G1537} a{G2532} truth{G230} thou art{G1488} [one] of{G1537} them;{G846} for{G1063} thou art{G1488} a{G2532} Galilaean.{G1057}
And{G1161} he denied it{G720}{(G5711)} again{G3825}. And{G2532} a little{G3397} after{G3326}, they that stood by{G3936}{(G5761)} said{G3004}{(G5707)} again{G3825} to Peter{G4074}, Surely{G230} thou art{G1488}{(G5748)} one of{G1537} them{G846}: for{G2532}{G1063} thou art{G1488}{(G5748)} a Galilaean{G1057}, and{G2532} thy{G4675} speech{G2981} agreeth{G3662}{(G5719)} thereto.
And he denyed it agayne. And anone after they that stode by sayde agayne to Peter: suerly thou arte one of the for thou arte of Galile and thy speache agreth therto.
And he denyed it agayne. And after a litle whyle they yt stode by, sayde agayne vnto him: Of a trueth thou art one of them for thou art a Galilean, and thy speach soundeth euen alike.
But hee denied it againe: and anon after, they that stoode by, sayde againe to Peter, Surely thou art one of them: for thou art of Galile, and thy speach is like.
And he denyed it agayne. And anone after, they that stoode by, sayde agayne to Peter: Surely, thou art one of the, for thou art of Galilee, and thy speache agreeth therto.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art [one] of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth [thereto].
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
and he was again denying. And after a little again, those standing near said to Peter, `Truly thou art of them, for thou also art a Galilean, and thy speech is alike;'
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art [one] of them; for thou art a Galilaean.
But again he said it was not so. And after a little time, again those who were near said to Peter, Truly you are one of them; for you are a Galilaean.
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
But he denied it again. A short time later the bystanders again said to Peter,“You must be one of them, because you are also a Galilean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker,
67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: Du var også med nasareeren, Jesus.
68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om. Og han gikk ut i portrommet, og hanen gol.
69 Da tjenestepiken så ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
69 Peter satt ute i gården, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.
70 Men han nektet foran alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71 Da han gikk ut til porten, så en annen tjenestejente ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72 Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
73 Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.
74 Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
71 Men han begynte å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere taler om.
72 Straks gol hanen for andre gang, og Peter husket på ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
54 Så grep de ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55 De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den. Peter satt blant dem.
56 Men en tjenestejente så ham sitte i lyset fra ilden, stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57 Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Mann, det er jeg ikke.
59 Omtrent en time senere var det enda en som påsto med sikkerhet: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.
60 Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61 Da vendte Herren seg og så på Peter. Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
25 Simon Peter stod og varmet seg. De spurte ham: Er ikke du også en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26 En av øversteprestens tjenere, som var en slektning av han hvis øre Peter hadde kuttet av, sa: Så ikke jeg deg i hagen med ham?
27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
28 Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.
29 Men Peter sa til ham: Selv om alle andre blir gjort forlegne, vil ikke jeg.
30 Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31 Men han svarte enda heftigere: Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
33 Simon svarte: Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i døden.
34 Men Jesus sa: Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i dag, skal du tre ganger nekte at du kjenner meg.
32 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33 Peter svarte og sa: Selv om alle faller fra på grunn av deg, vil jeg aldri falle fra.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: Denne natten, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.
35 Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa alle disiplene.
37 Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
38 Jesus svarte: Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg, hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
16 men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk ut og snakket med pike som voktet døren, og fikk Peter inn.
17 Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av denne manns disipler? Han sa: Det er jeg ikke.
32 Han talte dette åpent. Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.
33 Men han snudde seg, så disiplene sine og irettesatte Peter, og sa, Gå bak meg, Satan; for du har ikke tanke for det som hører Gud til, men det som hører mennesker til.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
15 Peter svarte og sa til ham: Forklar oss lignelsen.
33 Men hver den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far i himmelen.
29 Han spurte dem, Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham, Du er Kristus.
20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
7 Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
9 Men den som fornekter meg i menneskers nærvær, skal bli fornektet i Guds englers nærvær.
57 Noen sto frem og vitnet falskt mot ham og sa:
22 Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forbarme seg, Herre! Dette må aldri skje deg!