4 Mosebok 11:26
To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men to av mennene ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de hørte til dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til Åpenbaringsteltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De hørte med blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet opp, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren.
Men det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte på dem, for de var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; og de profeterte i leiren.
Men to av mennene hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant de opplistede, men de hadde ikke gått ut til teltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren.
Two men, Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders but had not gone out to the Tent. Yet the Spirit rested on them as well, and they prophesied in the camp.
To menn hadde blitt igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem, for de var blant de oppskrevne, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men der vare to Mænd blevne tilovers i Leiren, den enes Navn var Eldad, og den andens Navn Medad, og Aanden hvilede paa dem, thi de vare iblandt de Skrevne, men de vare (dog) ikke udgangne til Paulunet; og de propheterede i Leiren.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad, og den andre het Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var skrevet opp, men de gikk ikke ut til møteteltet. De profeterte i leiren.
But two of the men remained in the camp, the name of one was Eldad, and the name of the other Medad; and the spirit rested upon them, and they were of those that were written, but did not go out to the tabernacle, and they prophesied in the camp.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
Det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, de var blant de innskrevne, men hadde ikke gått ut til Teltet, og de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var oppskrevet, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn var fortsatt i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad; og ånden hvilte på dem. De var blant dem som var innkalt, men de hadde ikke gått ut til teltet: og profetens kraft kom over dem i leiren.
But there remained{H7604} two{H8147} men{H582} in the camp,{H4264} the name{H8034} of the one{H259} was Eldad,{H419} and the name{H8034} of the other{H8145} Medad:{H4312} and the Spirit{H7307} rested{H5117} upon them; and they were of them that were written,{H3789} but had not gone out{H3318} unto the Tent;{H168} and they prophesied{H5012} in the camp.{H4264}
But there remained{H7604}{(H8735)} two{H8147} of the men{H582} in the camp{H4264}, the name{H8034} of the one{H259} was Eldad{H419}, and the name{H8034} of the other{H8145} Medad{H4312}: and the spirit{H7307} rested{H5117}{(H8799)} upon them; and they were of them that were written{H3789}{(H8803)}, but went not out{H3318}{(H8804)} unto the tabernacle{H168}: and they prophesied{H5012}{(H8691)} in the camp{H4264}.
But there remayned.ij. of ye me in the hoste: the one called Eldad ad the other Medad. And the spirite rested apon them for they were of them that were written but they wet not out vnto the tabernacle: and they prophecied in the hoste.
But in the hoost there remayned yet two men, of whom the one was called Eldad, ye other Medad, & the sprete rested vpo them. For they were wrytten vp also, & yet were they not gone out vnto the Tabernacle, and they prophecied in the hoost.
But there remained two of the men in the hoste: the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad, and the Spirit rested vpon them, (for they were of them that were written, and went not out vnto the Tabernacle) and they prophecied in the hoste.
But there remayned two of the men in the hoast, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: And the spirite rested vpon them, (and thei were of them that were written, and went not out vnto the tabernacle) and they prophesied in the hoast.
But there remained two [of the] men in the camp, the name of the one [was] Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they [were] of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
And two of the men are left in the camp, the name of the one `is' Eldad, and the name of the second Medad, and the spirit resteth upon them, (and they are among those written, and have not gone out to the tent), and they prophesy in the camp;
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But two men were still in the tent-circle one of them named Eldad and the other Medad: and the spirit came to rest on them; they were among those who had been sent for, but they had not gone out to the Tent: and the prophet's power came on them in the tent-circle.
But two men remained in the camp. The name of one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
Eldad and Medad But two men remained in the camp; one’s name was Eldad, and the other’s name was Medad. And the Spirit rested on them.(Now they were among those in the registration, but had not gone to the tabernacle.) So they prophesied in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren.
28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener og en av hans utvalgte menn, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem!
29 Men Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Jehovas folk var profeter, og at Jehova ville legge sin Ånd på dem!
30 Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31 Det kom en vind fra Jehova, som brakte vaktler fra havet og lot dem falle ved leiren, omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, omkring leiren, og omtrent to alen over bakken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt leiren.
24 Moses gikk ut og fortalte folket Jehovas ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet.
25 Og Jehova kom ned i skyen og talte til ham. Han tok noe av Ånden som var over ham og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men det fortsatte de ikke med.
16 Og Jehova sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldre og deres ledere, og før dem til møteteltet, så de kan stå der med deg.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.
9 Så gikk Moses opp, sammen med Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste.
63 Dette er de som ble telt av Moses og Eleasar, presten, som talte blant Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.
64 Og blant dem var det ingen mann igjen av dem Moses og Aron, presten, som talte i ørkenen Sinai.
65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17 Og Moses og Aron tok disse mennene som var nevnt ved navn:
9 Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
19 Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre.
20 Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre.
38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
1 Og han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand.
11 Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
22 Enten det var to dager, en måned eller et år, så lenge skyen hvilte over teltet, og den ble der, ble Israels barn værende i leiren, og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de videre.
7 Femti av profetlærlingene gikk og stod på avstand og så på mens de to stod ved Jordan.
2 Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i sine stammer; og Guds Ånd kom over ham.
5 Herren steg ned i en skystøtte og stod ved inngangen til teltet, og kalte på Aron og Miriam; og de begge trådte frem.
6 Han sa: Hør nå mine ord. Om det er en profet blant dere, vil jeg, Herren, åpenbare meg for ham i et syn, jeg vil tale med ham i en drøm.
28 Og det skal skje deretter, at jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker; deres sønner og døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, deres unge menn skal se syner.
2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 utvalgte menn blant Israels barn, ledere i forsamlingen, menn med anseelse.
11 Nå bodde det en gammel profet i Betel. En av hans sønner kom og fortalte ham alt det den Guds mann hadde gjort den dagen i Betel. Han fortalte også hvilke ord han hadde sagt til kongen.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro fram fra leiren.
3 Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
52 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.
2 Da de var dratt fra Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, slo de leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet.
13 Og Herren talte til Moses og sa,
13 Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
16 Måtte Herren, alle kjøds ånders Gud, sette en mann over menigheten,
17 som kan gå ut og komme inn foran dem, som kan føre dem ut og lede dem inn, så Herrens menighet ikke blir som får uten gjeter.
11 Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
17 Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
44 Men de stolte på seg selv og dro opp til fjelltoppen; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
5 De kom og bar dem i kappene deres ut av leiren, slik Moses hadde sagt.
20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
13 Og Moses, Eleasar presten og alle menighetens fyrster gikk ut for å møte dem utenfor leiren.
16 Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
26 Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon; men de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
42 Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
16 De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.