4 Mosebok 14:17

Norsk oversettelse av ASV1901

Så la nå, ber jeg deg, Herrens kraft være stor, slik du har talt, da du sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 3:8 : 8 Men mens jeg, jeg er fylt med kraft ved Herrens Ånd, og med rettferd og styrke, til å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
  • Matt 9:6 : 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder (da sa han til den lamme): Reis deg, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.
  • Matt 9:8 : 8 Men da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og æret Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    18 Herren er sen til vrede og rik på kjærlighet, tilgir misgjerning og overtredelse, men lar ikke den skyldige slippe ustraffet, besøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon.

    19 Tilgi, jeg ber deg, dette folks misgjerning i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt til nå.

    20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.

  • 75%

    23 Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa:

    24 Å, Herre Gud! Du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike verk og mektige gjerninger som du?

    25 La meg gå over og se det gode landet bortenfor Jordan, det skjønne fjellet og Libanon.

  • 75%

    10 La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.

    11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?

  • 9 Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.

  • 15 Moses talte til Herren og sa:

  • 18 Da sa han: La meg få se din herlighet.

  • 74%

    13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.

    14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

    15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry si:

    16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:

    27 og nå har det behaget deg å velsigne din tjeneres hus, så det kan fortsette for evig foran deg; for du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for alltid.

  • 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.

  • 13 Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.

  • 13 Men han sa: Å, Herre, send nå hvem du vil sende.

  • 15 Hvis du behandler meg slik, så ta livet mitt, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.

  • 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 17 Tilgi nå synden min bare denne ene gang, og be til Herren deres Gud at han må ta bort denne død fra meg.

  • 26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.

  • 5 Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 19 Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten for å gjøre alle disse store tingene kjent.

  • 23 Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har talt.

  • 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd; hvis ikke, stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 17 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.

  • 17 at Herren talte til meg og sa:

  • 11 For ditt navns skyld, Jehova, Tilgi min skyld, for den er stor.

  • 17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.

  • 29 så la det nå behage deg å velsigne din tjeneres hus, at det kan fortsette for evig foran deg; for du, O Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeneres hus bli velsignet for evig.

  • 23 Og Jehova sa til Moses: Er Jehovas hånd blitt kort? Du skal nå se om mitt ord skal oppfylles for deg eller ikke.

  • 16 For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?

  • 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa,

  • 22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,

  • 34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:

  • 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dem.

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa,

  • 41 Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, når det ikke vil lykkes?

  • 6 Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»

  • 17 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 76 La din godhet være min trøst, som du har talt til din tjener.

  • 15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!

  • 15 Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'

  • 7 Stå nå stille, så jeg kan tale for dere for Herrens ansikt om alle de rettferdige gjerninger Herren har gjort mot dere og deres fedre.