4 Mosebok 16:45
Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.
"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
«Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den i løpet av et øyeblikk.» Og de falt på sine ansikter.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
Forføier eder midt ud af denne Menighed, saa vil jeg gjøre Ende med dem, som i et Øieblik; og de faldt ned paa deres Ansigter.
Get you up from among this congregation, that I may consume them as in a moment. And they fell upon their faces.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter.
Get up from among this congregation, that I may consume them as in a moment. And they fell upon their faces.
Get you up from among this congregation, that I may consume them as in a moment. And they fell upon their faces.
Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. De falt på sitt ansikt.
'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter.
Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem. Og de falt ned på sine ansikter.
Get you up from among this congregation, that I may consume them in a moment. And they fell upon their faces.
Get you up from among this congregation, that I may consume them as in a moment. And they fell upon their faces.
Gett you from this congregacyon that I maye consume them quyckelye. And they fell apon theyr faces.
Get you out of this cogregacion, I wil shortly consume the. And they fell vpon their faces.
Get you vp from among this Congregation: for I wil consume them quickly: then they fell vpon their faces.
Get you from among this congregation, that I may consume the quickly. And they fell vpon their faces.
Get you up from among this congregation, that I may consume them as in a moment. And they fell upon their faces.
Get away from among this congregation, that I may consume them in a moment. They fell on their faces.
`Get you up from the midst of this company, and I consume them in a moment;' and they fall on their faces,
Get you up from among this congregation, that I may consume them in a moment. And they fell upon their faces.
Come out from among this people, so that I may send sudden destruction on them. And they went down on their faces.
"Get away from among this congregation, that I may consume them in a moment!" They fell on their faces.
“Get away from this community, so that I can consume them in an instant!” But they threw themselves down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
17Ta hver mann sin røkelseskål, og legg røkelse på dem, og bring dem fremfor Herren, hver mann sin røkelseskål, 250 røkelseskåler. Du og Aron, hver sin røkelseskål.
18Hver mann tok sin røkelseskål, og la ild i dem, og la røkelse derpå og stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
22Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
23Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten: Gå bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram.
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
27Så trakk de seg bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram, på alle kanter. Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine, med sine koner, sønner og små barn.
40Dette skulle være til minne for Israels barn, slik at ingen fremmed, som ikke er en av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herren, og ikke bli slik som Korah og hans flokk, slik som Herren talte til ham gjennom Moses.
41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
43Moses og Aron gikk til forsiden av møteteltet.
44Herren talte til Moses og sa:
46Moses sa til Aron: Ta din røkelseskål, legg ild fra alteret i den, og legg røkelse på den. Skynd deg til menigheten og gjør soning for dem. For vrede har gått ut fra Herren; plagen har begynt.
47Aron tok det som Moses hadde sagt, og sprang inn i flokken, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og gjorde soning for folket.
34Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også.
35Det kom ild fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde frembåret røkelsen.
36Herren talte til Moses og sa:
37Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut røkelseskålene fra brannen, for de er hellige, og spre ilden et stykke unna.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
21Og Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket slik at de ikke trenger gjennom for å se Herren og mange av dem faller.
22La også prestene, som nærmer seg Herren, innvie seg, så ikke Herren bryter ut mot dem.
6Moses og Aron gikk bort fra menighetens nærvær til inngangen til møteteltet og falt ned på sine ansikter. Herrens herlighet viste seg for dem.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og du skal komme opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at Han ikke skal bryte ut mot dem.
2Det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
5Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg gikk opp iblant dere et øyeblikk, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.
24Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
35Jeg, Herren, har talte, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli utslettet, der skal de dø.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
1Og han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand.
10Og Jehova talte til Moses og sa:
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
20Da dro hele menigheten av Israels barn bort fra Moses' ansikt.
11Og Herren talte til Moses og sa:
13Enhver som nærmer seg, som kommer nær Herrens tabernakel, dør. Skal vi alle gå til grunne?
5Og de brakte det som Moses hadde befalt foran møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.
9Så gikk Moses opp, sammen med Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste.
6Gjør dette: Ta røkelseskåler, Korah og hele flokken din,
18At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
1Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.
9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.»
12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde.