4 Mosebok 30:4
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.
Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis hennes far hører løftet og løftet som binder hennes sjel, og han forblir taus om det, skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd med hvilket hun har bundet sin sjel, skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse,
If a young woman living in her father’s household makes a vow to the LORD or obligates herself by a pledge,
Hvis en kvinne gir et løfte til Herren og pålegger seg selv et forbud i sin fars hus mens hun er ung,
Og naar en Qvinde lover Herren et Løfte og forpligter sig med en Forpligtelse i sin Faders Huus, i sin Ungdom,
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte, og det hun har bundet seg til, og faren holder fred med henne, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her, then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
Hvis en kvinne, som er ung og under sin fars myndighet, avlegger en ed til Herren eller gir et løfte,
and her father{H1} heareth{H8085} her vow,{H5088} and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul,{H5315} and her father{H1} holdeth his peace{H2790} at her; then all her vows{H5088} shall stand,{H6965} and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul{H5315} shall stand.{H6965}
And her father{H1} hear{H8085}{(H8804)} her vow{H5088}, and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, and her father{H1} shall hold his peace{H2790}{(H8689)} at her: then all her vows{H5088} shall stand{H6965}{(H8804)}, and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315} shall stand{H6965}{(H8799)}.
Yf hir father heare hir vowe and bonde which she hath made vppon hir soule and holde his pease thereto: then all hir vowes and bodes which she hath made vppo hir soule shall stonde in effecte.
and hir vowe or bonde that she maketh ouer hir soule, commeth to hir fathers eares, & he holde his peace therto, the all hir vowes & bondes yt she hath boude hir self withall ouer hir soule, shal stode in effecte.
(30:5) And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.
And her father heare her vowe and bonde which she hath made vpon her soule, & holde his peace therto: then all her vowes and bondes which she hath made vpo her soule, shal stande in effect.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hath heard her vow, and her bond which she hath bound on her soul, and her father hath kept silent at her, then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
If a woman, being young and under the authority of her father, takes an oath to the Lord or gives an undertaking;
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hears of her vow or the obligation to which she has pledged herself, and her father remains silent about her, then all her vows will stand, and every obligation to which she has pledged herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
6 Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er over henne, eller det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
7 og hennes mann hører det og tier om det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå fast og hennes bånd som hun har bundet sin sjel med stå fast.
8 Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
9 Men enke eller skilte, enhver forpliktelse hun har bundet sin sjel med, skal stå fast mot henne.
10 Og hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bundet sin sjel med et bånd ved en ed,
11 og hennes mann hørte det og tier om det og ikke avviser det, da skal alle hennes løfter stå fast og hvert bånd hun har bundet sin sjel med stå fast.
12 Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed til å plage sjelen kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han deretter gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.
16 Dette er lovene som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans kone, mellom en far og hans datter, i hennes ungdom, i hennes fars hus.
2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har kommet fra hans munn.
3 Når en kvinne gir et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus, i sin ungdom,
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale penger tilsvarende jomfruers medgift.
19 De skal bøtelegge ham hundre sjekel sølv og gi dem til jentas far, fordi han har gitt en jomfru i Israel et dårlig rykte. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
20 Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet bevis på jentas jomfrudom,
21 skal de bringe jenta til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel, ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ondt bort fra deg.
7 Hvis en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut som mennstjenere gjør.
8 Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han tillate at hun blir innløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, da han har vært uredelig mot henne.
9 Hvis han forlover henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10 Hvis han tar seg en annen hustru, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller hustruplikter.
11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå ut uten betaling, uten penger.
14 og anklager henne for skammelig adferd ved å si: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru',
15 skal jentas far og mor ta de bevisene på jentas jomfrudom og vise dem for de eldste i byporten.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
37 Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
38 Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.
39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
27 For det var ute på marken han fant henne; den forlovede jenta ropte, men det var ingen som reddet henne.
28 Om en mann finner en jomfru som ikke er forlovet, og griper og ligger med henne, og de blir oppdaget,
29 skal mannen som lå med henne gi jentas far femti sjekel sølv, og hun skal være hans kone, fordi han ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
30 En mann skal ikke gifte seg med sin fars kone, og skal ikke avdekke sin fars teppe.
22 Men om du ikke avlegger noe løfte, vil det ikke være en synd for deg.
23 Det som har gått ut av dine lepper, skal du holde og gjøre, i henhold til det du frivillig har lovet Herren din Gud med din munn.
13 og hun skal ta av seg fangeklærne og være i ditt hus og gråte over sin far og mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne, være hennes ektemann, og hun skal være din hustru.
14 Men hvis du ikke lenger har glede i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger og ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
37 Men den som står fast i sitt hjerte, har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å bevare sin jomfrudatter, han gjør godt.
10 Hør, datter, og gi akt, og bøy ditt øre; Glem også ditt eget folk og din fars hus:
17 Og se, han anklager henne for skammelig adferd, og sier at han ikke fant bevis på min datters jomfrudom. Men her er bevisene på min datters jomfrudom.' Og de skal bre ut klesplagget foran de eldste i byen.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne min ed. Bare ikke før sønnen min tilbake dit.
31 Og mannen skal være fri fra skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
4 Når du gir et løfte til Gud, ikke unnlat å holde det; for han har ikke glede i dårer: hold det du har lovet.
5 Det er bedre å ikke gi et løfte enn å gi et løfte og ikke holde det.
4 Eller hvis noen sverger ubetenksomt med leppene sine til å gjøre ondt eller godt, hva det enn måtte være han sverger ubetenksomt på, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da er han skyldig i en av disse.
11 Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
2 Hva, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
28 Og hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og kunne få barn.
23 Om en jomfru er forlovet med en mann og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
17 Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.