4 Mosebok 30:5
Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og faren hører om løftet eller forpliktelsen hun har pålagt seg, men ikke sier noe til henne, da forblir alle hennes løfter og forpliktelser gyldige.
Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
Men hvis faren hennes ikke tillater henne den dagen han hører det, blir hennes løfter og forpliktelser ugyldige; og Herren skal tilgi henne, fordi faren hennes ikke tillot det.
og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
og hennes far hører hennes løfte og det bånd hun har lagt på sin sjel, og han tier ved det, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver ed hun har sverget for å binde sin sjel, skal stå ved lag.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
Men dersom faren motsier hennes løfte den dagen han hører det, skal ingen av hennes edsvøyer eller bånd, med hvilke hun har bundet sin sjel, ha virkning; HERREN skal da tilgi henne, for faren har motsagt henne.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
og hennes far hører hennes løfte og forpliktelse som hun har bundet seg til, men han ikke sier noe til henne, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser som hun har bundet seg til, skal stå fast.
and her father hears about her vow or pledge but says nothing to her, all her vows and every binding obligation she has made will stand.
og hennes far hører hennes løfte og det forbud hun har pålagt seg selv, og han tier overfor henne, da skal alle hennes løfter og alle de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Fader hører hendes Løfte og hendes Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, og hendes Fader tier dertil, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren forbyr det samme dag han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser hun har bundet seg til gjelde, og Herren skal tilgi henne, fordi faren forbød det.
But if her father disallows her on the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand, and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det.
Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.
Hvis hennes far, etter å ha hørt om hennes ed eller løfte, sier ingenting til henne, da vil alle hennes eder og løfter stå ved makt.
But if her father{H1} disallow{H5106} her in the day{H3117} that he heareth,{H8085} none of her vows,{H5088} or of her bonds{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul,{H5315} shall stand:{H6965} and Jehovah{H3068} will forgive{H5545} her, because her father{H1} disallowed{H5106} her.
But if her father{H1} disallow{H5106}{(H8689)} her in the day{H3117} that he heareth{H8085}{(H8800)}; not any of her vows{H5088}, or of her bonds{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, shall stand{H6965}{(H8799)}: and the LORD{H3068} shall forgive{H5545}{(H8799)} her, because her father{H1} disallowed{H5106}{(H8689)} her.
But and yf hir father forbyd her the same daye that he heareth it none of hir vowes nor bondes which she hath made vppon hir soule shalbe of value ad the Lorde shall forgeue her because hir father forbade her.
But yf hir father forbyd her ye same daye that he heareth it, the shal no vowe ner bonde that she hath bounde hir self withall ouer hir soule, be of vayle. And the LORDE shalbe mercifull vnto her, for so moch as hir father forbad her.
(30:6) But if her father disalow her the same day that he heareth all her vowes and bondes, wherewith she hath bound her selfe, they shall not bee of value, and the Lorde will forgiue her, because her father disalowed her.
But and if her father disalowe her the same day that he heareth al her vowes and bondes which she hath made vpon her soule: they shall not be of value, and the Lorde shall forgeue her, because her father disalowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand: and Yahweh will forgive her, because her father disallowed her.
`And if her father hath disallowed her in the day of his hearing, none of her vows and her bonds which she hath bound on her soul is established, and Jehovah is propitious to her, for her father hath disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth, none of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and Jehovah will forgive her, because her father disallowed her.
If her father, hearing of her oath or the undertaking she has given, says nothing to her, then all her oaths and every undertaking she has given will have force.
But if her father disallow her in the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand: and Yahweh will forgive her, because her father disallowed her.
But if her father overrules her when he hears about it, then none of her vows or her obligations which she has pledged for herself will stand. And the LORD will release her from it, because her father overruled her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har kommet fra hans munn.
3 Når en kvinne gir et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus, i sin ungdom,
4 og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
6 Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er over henne, eller det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
7 og hennes mann hører det og tier om det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå fast og hennes bånd som hun har bundet sin sjel med stå fast.
8 Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
9 Men enke eller skilte, enhver forpliktelse hun har bundet sin sjel med, skal stå fast mot henne.
10 Og hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bundet sin sjel med et bånd ved en ed,
11 og hennes mann hørte det og tier om det og ikke avviser det, da skal alle hennes løfter stå fast og hvert bånd hun har bundet sin sjel med stå fast.
12 Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed til å plage sjelen kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han deretter gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.
16 Dette er lovene som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans kone, mellom en far og hans datter, i hennes ungdom, i hennes fars hus.
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale penger tilsvarende jomfruers medgift.
19 De skal bøtelegge ham hundre sjekel sølv og gi dem til jentas far, fordi han har gitt en jomfru i Israel et dårlig rykte. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
20 Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet bevis på jentas jomfrudom,
21 skal de bringe jenta til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel, ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ondt bort fra deg.
7 Hvis en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut som mennstjenere gjør.
8 Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han tillate at hun blir innløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, da han har vært uredelig mot henne.
9 Hvis han forlover henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10 Hvis han tar seg en annen hustru, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller hustruplikter.
11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå ut uten betaling, uten penger.
13 og hun skal ta av seg fangeklærne og være i ditt hus og gråte over sin far og mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne, være hennes ektemann, og hun skal være din hustru.
14 Men hvis du ikke lenger har glede i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger og ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
22 Men om du ikke avlegger noe løfte, vil det ikke være en synd for deg.
29 skal mannen som lå med henne gi jentas far femti sjekel sølv, og hun skal være hans kone, fordi han ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
30 En mann skal ikke gifte seg med sin fars kone, og skal ikke avdekke sin fars teppe.
14 og anklager henne for skammelig adferd ved å si: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru',
15 skal jentas far og mor ta de bevisene på jentas jomfrudom og vise dem for de eldste i byporten.
16 Jentas far skal si til de eldste: 'Jeg gav min datter til denne mannen som kone, men han har fått avsky for henne.
17 Og se, han anklager henne for skammelig adferd, og sier at han ikke fant bevis på min datters jomfrudom. Men her er bevisene på min datters jomfrudom.' Og de skal bre ut klesplagget foran de eldste i byen.
35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
37 Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
27 Og når han har fått henne til å drikke vannet, da skal det skje, hvis hun er blitt uren og har syndet mot sin mann, at det vannet som bringer forbannelsen, skal gå inn i henne og bli bittert, og hennes kropp skal svulme opp og hennes lår falle bort, og kvinnen skal bli en forbannelse blant sitt folk.
28 Og hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og kunne få barn.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne min ed. Bare ikke før sønnen min tilbake dit.
31 Og mannen skal være fri fra skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
12 Og hvis en prests datter blir gift med en fremmed, skal hun ikke spise av den hellige gaven.
13 Men hvis en prests datter er enke eller skilt, og ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, skal hun spise av sin fars mat: men ingen fremmed skal spise av det.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg usømmelig mot sin jomfrudatter, hvis hun er i ferd med å bli for gammel, og behovet krever det, la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
37 Men den som står fast i sitt hjerte, har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å bevare sin jomfrudatter, han gjør godt.
10 Hør, datter, og gi akt, og bøy ditt øre; Glem også ditt eget folk og din fars hus:
8 Da skal byens eldste kalle ham og tale med ham; hvis han står fast og sier: Jeg vil ikke ta henne,
19 Og presten skal la henne sverge, og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært utro og blitt uren under din mann, da være du fri fra dette bitre vannet som bringer forbannelsen.
20 Men hvis du har vært utro under din mann, og du er blitt uren, og en mann har ligget med deg utenom din mann,
39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
5 Det er bedre å ikke gi et løfte enn å gi et løfte og ikke holde det.
17 som svikter sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.