Høysangen 6:13
Vend tilbake, vend tilbake, du sunamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hvorfor vil dere se på sunamitt, som på dansen i Maha'naim?
Vend tilbake, vend tilbake, du sunamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hvorfor vil dere se på sunamitt, som på dansen i Maha'naim?
Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Sulammitten? Som fylkingen av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamitten? Som om det var en samling av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt, vend tilbake, vend tilbake, slik at vi kan se på deg; hva vil dere se på Sulamitt? Hun danser som i Mahanaim.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, o Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil du se i Shulamitt? Som en følge med to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend om, vend om, o Sulamith! vend om, vend om, at vi maae see paa dig; hvad ville I see paa Sulamith? hun er som en Dands i Mahanaim.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit, kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se på Shulamiten? Det er som dansen av to hærstyrker.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon you. What will you see in the Shulamite? As it were the dance of two camps.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Kom tilbake, kom tilbake, Shulammite! Kom tilbake, så vi kan betrakte deg. Hvorfor vil du stirre på Shulammite, som på dansen i Mahanaim?
Kom tilbake, kom tilbake, Shulamit! Kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit?
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulammitt; kom tilbake, kom tilbake, så våre øyne kan se deg. Hva vil dere se i Shulammitt-en? En sverddans.
Return,{H7725} return,{H7725} O Shulammite;{H7759} Return,{H7725} return,{H7725} that we may look{H2372} upon thee. Why will ye look{H2372} upon the Shulammite,{H7759} As upon the dance{H4246} of Mahanaim?{H4264}
Return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, O Shulamite{H7759}; return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, that we may look{H2372}{(H8799)} upon thee. What will ye see{H2372}{(H8799)} in the Shulamite{H7759}? As it were the company{H4246} of two armies{H4264}.
Turne againe, turne againe (O thou Sulamite) turne agayne, turne agayne, that we maye loke vpon the. What pleasure haue ye more in ye Sulamite, than when she daunseth amonge the men of warre?
Returne, returne, O Shulamite, returne: returne that we may behold thee. What shal you see in the Shulamite, but as the company of an armie?
Turne agayne turne agayne O thou perfect one, turne agayne turne agayne and we wyll loke vpon thee: What will ye see in the Sulamite? She is lyke men of warre singing in a companie.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, As at the dance of Mahanaim?
Return, return, O Shulammith! Return, return, and we look upon thee. What do ye see in Shulammith?
Return, return, O Shulammite; Return, return, that we may look upon thee. Why will ye look upon the Shulammite, As upon the dance of Mahanaim?
Come back, come back, O Shulammite; come back, come back, so that our eyes may see you. What will you see in the Shulammite? A sword-dance.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, as at the dance of Mahanaim?
The Love Song and DanceThe Lover to His Beloved:(7:1) Turn, turn, O Perfect One! Turn, turn, that I may stare at you!The Beloved to Her Lover: Why do you gaze upon the Perfect One like the dance of the Mahanaim?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2 Min elskede har gått ned til hagen sin, til bedene med krydderurter, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
6 Tennene dine er som en flokk sauer som kommer opp fra vasken; hver av dem har tvillinger, og ingen blant dem har mistet sine.
9 Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
10 Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11 Jeg gikk ned i hasselhagen for å se på de grønne plantene i dalen, for å se om vintreet hadde fått knopper og granateplene blomstret.
12 Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9 Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
2 Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går omkring i byen fant meg. Jeg spurte: Har dere sett han som min sjel elsker?
4 Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
6 Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
13 Du som bor i hagene, vennene lytter etter din stemme; la meg få høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
2 Den vakre og skjøre, Sions datter, skal jeg avskjære.
4 Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
10 Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 De to brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
8 Kom med meg fra Libanon, bruden min, med meg fra Libanon: Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehi, fra leopardfjellene.
9 Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
6 Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
11 Gå ut, Sions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor kranset ham med på dagen for hans bryllup, den dag da hans hjerte var fylt med glede.
1 Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
14 Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1 Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2 Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
19 Tema-karavanene så etter dem, Sjekas skarer ventet på dem.
14 Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, og se til denne vintreet.
7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.