Høysangen 6:12
Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.
Jeg visste det ikke, men sjelen min førte meg til min folks kongevogn.
Før jeg visste ordet av det, førte min sjel meg til Amminadibs vogner.
Før jeg visste ordet av det, førte sjelen min meg liksom vognene til Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg på vognen blant folkets hærer.
Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
Before I realized it, my desire set me among the chariots of my noble people.
Før jeg visste ordet av det, satte min lengsel meg blant mitt folks kongelige vogner.
Førend jeg vidste det, satte mig min Sjæl paa mit frivillige Folks Vogne.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
Before I was aware, my soul set me among the chariots of Amminadib.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
Jeg visste ikke selv, men det gjorde meg til vogner av mitt folk, Nadib.
Før jeg visste ordet av det...
Before I was aware,{H3045} my soul{H5315} set{H7760} me [Among] the chariots{H4818} of my princely people.{H5993}
Or ever I was aware{H3045}{(H8804)}, my soul{H5315} made{H7760}{(H8804)} me like the chariots{H4818} of Amminadib{H5993}.
Then the charettes of the prynce of my people made me sodenly afrayed.
I knewe nothing, my soule set me as the charets of my noble people.
I knewe not that my soule had made me the charyot of the people that be vnder tribute.
Or ever I was aware, my soul made me [like] the chariots of Amminadib.
Without realizing it, My desire set me with my royal people's chariots. Friends
I knew not my soul, It made me -- chariots of my people Nadib.
Before I was aware, my soul set me [Among] the chariots of my princely people.
Before I was conscious of it, ...
Without realizing it, my desire set me with my royal people's chariots. Friends
I was beside myself with joy! There please give me your myrrh, O daughter of my princely people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6 Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, solen har svidd meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9 Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
13 Vend tilbake, vend tilbake, du sunamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hvorfor vil dere se på sunamitt, som på dansen i Maha'naim?
10 Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11 Jeg gikk ned i hasselhagen for å se på de grønne plantene i dalen, for å se om vintreet hadde fått knopper og granateplene blomstret.
1 Om natten, på mitt leie, lette jeg etter han som min sjel elsker; jeg lette, men fant ham ikke.
2 Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går omkring i byen fant meg. Jeg spurte: Har dere sett han som min sjel elsker?
4 Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
6 Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
10 Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
6 Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7 Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
1 Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2 Min elskede har gått ned til hagen sin, til bedene med krydderurter, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
12 Mens kongen satt ved sitt bord, sendte min nardus ut sin duft.
13 Min elskede er for meg som en myrraklase som hviler mellom mine bryst.
14 Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter etter din stemme; la meg få høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
1 Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2 Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
6 Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min kjære blant sønnene. Med glede sitter jeg i hans skygge, og hans frukt er søt for min gane.
4 Han førte meg til gjestebudshallen, og hans banner over meg var kjærlighet.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
5 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken, lenende seg på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun som brakte deg til verden.
10 Jeg er en mur, og mine bryster som tårnene på den. Da var jeg i hans øyne som en som fant fred.
9 Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
1 Å, om du var som min bror, som har diet ved min mors bryst! Når jeg da møtte deg ute, kunne jeg kysse deg, og ingen ville forakte meg.
2 Jeg ville ta deg med til min mors hus, hun som lærte meg opp; jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mitt granateple.
26 Ved dette våknet jeg, og så; og min søvn var søt for meg.