Høysangen 5:6
Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og var gått: min sjel svant hen ved hans ord: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han ga meg ingen svar.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved, but he had withdrawn and was gone. My soul failed when he spoke. I sought him, but I could not find him; I called him, but he did not answer.
Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg, jeg lod op for min Kjæreste, men min Kjæreste havde vendt sig bort, han var gaaen forbi; (da) udgik min Sjæl ved det, han havde talet, jeg ledte efter ham, men fandt ham ikke, jeg kaldte ad ham, men han svarede mig ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone. My soul failed when he spoke: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake – han hadde gått videre. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
Neuerthelesse wha I had opened vnto my beloued, he was departed, and gone his waye. Now like as afore tyme whan he spake, my hert coude no longer refrayne: Euen so now I sought hi, but I coude not fynde him: I cried vpon him, neuerthelesse he gaue me no answere.
I opened to my welbeloued: but my welbeloued was gone, and past: mine heart was gone when hee did speake: I sought him, but I coulde not finde him: I called him, but hee answered mee not.
I opened vnto my beloued, but he was departed and gone his way: Now whe he spake, my heart was gone: I sought him, but I coulde not finde him: I cryed vpon hym, neuerthelesse he gaue me no aunswere.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, [and] was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved left; gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened to my beloved, But my beloved withdrew -- he passed on, My soul went forth when he spake, I sought him, and found him not. I called him, and he answered me not.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, [and] was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I made the door open to my loved one; but my loved one had taken himself away, and was gone, my soul was feeble when his back was turned on me; I went after him, but I did not come near him; I said his name, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved left; and had gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened for my beloved, but my lover had already turned and gone away. I fell into despair when he departed. I looked for him but did not find him; I called him but he did not answer me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til hagen sin, til bedene med krydderurter, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
1Om natten, på mitt leie, lette jeg etter han som min sjel elsker; jeg lette, men fant ham ikke.
2Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg. Jeg spurte: Har dere sett han som min sjel elsker?
4Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
6Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
7Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
3Jeg har tatt av meg kappen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan skal jeg tilsmusse dem?
4Min elskede stakk hånden inn gjennom luken, og hjertet mitt ble beveget for ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede; Og hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine av flytende myrra, på boltens håndtak.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
10Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
13Min elskede er for meg som en myrraklase som hviler mellom mine bryst.
14Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
19Jeg kalte på mine elskere, men de bedro meg: Mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen, Mens de søkte mat for å styrke sine sjeler.
9Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
4Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne er borte fra meg.
14Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken, lenende seg på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun som brakte deg til verden.
1Å, om du var som min bror, som har diet ved min mors bryst! Når jeg da møtte deg ute, kunne jeg kysse deg, og ingen ville forakte meg.
16Jeg roper til min tjener, og han svarer meg ikke, Selv om jeg ber han med min munn.
12En lukket hage er min søster, bruden min; en lukket kilde, en forseglet brønn.
16Våkn opp, nordavind; og kom, du sørvind; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av sine dyrebare frukter.
5Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
12Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13Du som bor i hagene, vennene lytter etter din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
10Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
15Derfor kom jeg ut for å møte deg, ivrig for å søke ditt ansikt, og jeg har funnet deg.