1 Samuelsbok 16:8
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: 'Heller ikke ham har Herren valgt.'
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå foran Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Da kalte Isjai Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
Så kalte Isai på Abinadab og førte ham forbi Samuel. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Så kalte Jesse Abinadab og lot ham passere foran Samuel, og Samuel sa: «Herren har heller ikke valgt ham.»
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå foran Samuel. Men Samuel sa: "Herren har heller ikke utvalgt denne."
Then Jesse called Abinadab and had him pass before Samuel. But Samuel said, "The LORD has not chosen this one either."
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: "Herren har heller ikke utvalgt denne."
Da kaldte Isai ad Abinadab og lod ham gaae forbi Samuels Ansigt, og han sagde: Denne har Herren ikke heller udvalgt.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither has the LORD chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Han sa: Herren har heller ikke utvalgt denne.
Da kalte Isai fram Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: «Heller ikke denne har Herren valgt.»
Da kalte Jesse på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Then Jesse{H3448} called{H7121} Abinadab,{H41} and made him pass{H5674} before{H6440} Samuel.{H8050} And he said,{H559} Neither hath Jehovah{H3068} chosen{H977} this.
Then Jesse{H3448} called{H7121}{(H8799)} Abinadab{H41}, and made him pass{H5674}{(H8686)} before{H6440} Samuel{H8050}. And he said{H559}{(H8799)}, Neither hath the LORD{H3068} chosen{H977}{(H8804)} this.
Then Isai called Abinadab, & broughte him before Samuel. And he sayde: This hath not the LORDE chosen.
Then Ishai called Abinadab, & made him come before Samuel; he saide, Neither hath the Lord chosen this.
Then Isai called Abinadab, & made him come before Samuel, and he sayd: Neither hath the Lorde chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. He said, Neither has Yahweh chosen this.
And Jesse calleth unto Abinadab, and causeth him to pass by before Samuel; and he saith, `Also on this Jehovah hath not fixed.'
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. He said, "Neither has Yahweh chosen this one."
Then Jesse called Abinadab and presented him to Samuel. But Samuel said,“The LORD has not chosen this one, either.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så lot Isai Shamma komme fram, men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
10 Slik lot Isai sine syv sønner gå fram for Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11 Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
12 Så sendte han bud og lot ham komme inn. Han hadde rødt hår, vakre øyne og et fint utseende. Herren sa: Stå opp, salv ham, for dette er han.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham blant hans brødre, og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
1 Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Ta olje i ditt kar og dra av sted; jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg utvalgt meg en konge.
2 Og Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en ung kvige og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3 Be Isai komme til offeret, og jeg vil fortelle deg hva du skal gjøre; du skal salve den jeg peker ut for deg.
4 Samuel gjorde som Herren sa og kom til Betlehem. De eldste i byen kom ut mot ham i frykt og spurte: Kommer du med fred?
5 Og han svarte: Ja, med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren. Gjør dere rene og kom med meg til offeret. Han renset også Isai og hans sønner og innbød dem til offeret.
6 Da de kom, så Samuel på Eliab og sa: Sannelig, Herrens utvalgte står her for ham.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke som mennesker ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser hjertet.
5 De sa til ham: Se, du er gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Innsett nå en konge som dømmer oss, lik de andre folkene.
6 Samuel mislikte det de sa om å gi dem en konge, så han ba til Herren.
7 Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg, de vil ikke ha meg som konge over seg.
13 Og Isai var far til Eliab, hans eldste sønn, og Abinadab, den andre, og Sjima, den tredje,
12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Judea, som het Isai og hadde åtte sønner; han var en gammel mann i Sauls dager, langt oppe i årene.
13 Isais tre eldste sønner hadde gått med Saul til krigen; de som gikk til slaget, var Eliab, den eldste, Abinadab, den andre, og Sjamma, den tredje.
18 Saul sa derfor til sine tjenere: Finn meg en mann som er dyktig til å spille, og la ham komme til meg.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
14 Men nå skal ikke ditt herredømme fortsette. Herren har funnet en mann som er til behag for ham, og har gjort ham til hersker over sitt folk, fordi du ikke har gjort det Herren beordret deg.
15 Så dro Samuel opp fra Gilgal, og resten av folket fulgte Saul opp imot krigerne. De dro fra Gilgal til Gibea i Benjamins land, og Saul telte folkene som var med ham, omtrent seks hundre menn.
23 Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
24 Samuel sa til folket: Ser dere mann Herren har valgt, det finnes ingen som ham blant hele folket! Og hele folket ropte med høy røst: Leve kongen!
16 Fra den dagen jeg tok mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg aldri utpekt en by i noen av Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn; men jeg har valgt David til å være konge over mitt folk Israel.
10 Da kom Herrens ord til Samuel:
14 Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
1 Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå til Herrens ord.
6 Og igjen ropte Herren: Samuel. Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; gå og legg deg igjen.
7 På den tiden kjente ikke Samuel Herren, og Herrens ord hadde ikke blitt åpenbart for ham.
8 For tredje gang ropte Herren på Samuel. Han stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da forstod Eli at det var Herren som ropte på gutten.
22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
15 Dagen før Saul kom, hadde Guds ord kommet til Samuel, og det sa:
4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg blant hele min fars slekt til å være konge over Israel for alltid; han utpekte Juda til å være leder, og blant Judas folk, min fars hus; og blant min fars sønner gjorde han meg til konge over hele Israel.
26 Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
17 Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Dette er mannen jeg har fortalt deg om! Det er han som skal ha myndighet over mitt folk.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærens høvding: Abner, hvem er denne unge mannens far? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
18 Da vil dere rope på grunn av kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
19 Men folket nektet å lytte til Samuel; de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
19 han har slaktet okser, fete dyr og sauer i stort antall, og han har invitert alle kongens sønner, prest Abiatar og hærens øverste Joab; men han har ikke invitert din tjener Salomo.
17 Og Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne? Likevel gjorde Herren deg til hodet for Israels stammer, og han salvet deg til konge over Israel.
26 Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke invitert.
28 Og Samuels sønner: den førstefødte Joel, og den andre Abia.
28 Samuel sa til ham: Herren har i dag revet Israels kongedømme fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn deg.
10 Samuel sa alle Herrens ord til folket som ønsket en konge.
15 Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
1 Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
14 Men Samuel sa: Hva betyr da lyden av sauer som breker og okser som rauter som jeg hører?
17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David.
22 Og Herren sa til Samuel: Lytt til deres stemme og gi dem en konge. Så sa Samuel til Israels menn, Gå hver til sin by.