Apostlenes gjerninger 22:10
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’
Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
Men jeg sagde: Herre, hvad skal jeg gjøre? Men Herren sagde til mig: Staa op, reis til Damascus, og der skal tales til dig om Alt, hvad dig er forordnet at gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said to me, Arise, and go into Damascus, and there it shall be told to you everything that is appointed for you to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
And{G1161} I said,{G2036} What{G5101} shall I do,{G4160} Lord?{G2962} And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto{G4314} me,{G3165} Arise,{G450} and go{G4198} into{G1519} Damascus;{G1154} and there{G2546} it shall be told{G2980} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021} for thee{G4671} to do.{G4160}
And{G1161} I said{G2036}{(G5627)}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}, Lord{G2962}? And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} me{G3165}, Arise{G450}{(G5631)}, and go{G4198}{(G5737)} into{G1519} Damascus{G1154}; and there{G2546} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021}{(G5769)} for thee{G4671} to do{G4160}{(G5658)}.
And I sayde: what shall I do Lorde? And the Lorde sayde vnto me: Aryse and goo into Damasco and there it shalbe tolde the of all thinges which are apoynted for the to do.
I sayde: LORDE, what shal I do? The LORDE sayde vnto me: Aryse, and go in to Damascon, there shal it be tolde ye of all that is appoynted the to do.
Then I sayd, What shall I doe, Lord? And the Lorde sayde vnto me, Arise, and goe into Damascus: and there it shall be tolde thee of all things, which are appointed for thee to doe.
And I saide: What shall I do Lord? And the Lorde sayde vnto me: Aryse, and go into Damascus, & there it shalbe tolde thee of all thynges whiche are appoynted for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, ‹Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.›
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
and I said, What shall I do, Lord? and the Lord said unto me, Having risen, go on to Damascus, and there it shall be told thee concerning all things that have been appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
So I asked,‘What should I do, Lord?’ The Lord said to me,‘Get up and go to Damascus; there you will be told about everything that you have been designated to do.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen av Veien der, menn eller kvinner, kunne han ta dem som fanger til Jerusalem.
3 Og mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, så han plutselig et lys fra himmelen som skinte rundt ham.
4 Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
7 Og mennene som var med ham kunne ikke si noe; de hørte stemmen, men så ingen.
8 Og Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe; og han ble ledet ved hånden inn til Damaskus.
11 Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
4 Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
5 Det kan ypperstepresten bevitne, sammen med alle rådsmedlemmene, fra hvem jeg fikk brev til brødrene; og jeg dro til Damaskus for å ta dem der som fanger til Jerusalem for å straffe dem.
6 Og mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus da det plutselig midt på dagen lyste et sterkt lys fra himmelen rundt meg.
7 Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften.
15 Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger.
16 Men reis deg opp, for jeg har vist meg for deg for dette: å gjøre deg til en tjener og et vitne om det du har sett, og det du skal få se av meg.
17 Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han sa: Her er jeg, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Reis deg og gå til gaten som kalles Rett, og let i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for han ber.
12 Og han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, slik at han kan se igjen.
13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å arrestere alle som tilber ditt navn.
15 Men Herren sa: Gå uten frykt; for han er et utvalgt redskap for meg, for å gi hedningene, kongene og Israels barn kunnskap om mitt navn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for min skyld.
17 Og Ananias gikk ut og kom til huset, la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren Jesus, som du møtte på din reise, har sendt meg for at du skal kunne se igjen og bli fylt med Den hellige ånd.
18 Og straks var det som om et slør falt fra øynene hans, og han kunne se; og han reiste seg og ble døpt.
13 kom til meg og sa: Bror Saulus, få synet ditt tilbake. Og i samme øyeblikk kunne jeg se ham.
14 Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor venter du? Stå opp, bli døpt, og få tilgivelse for dine synder ved å påkalle hans navn.
17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20 Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde hørt hans ord, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt i Jesu navn uten frykt.
22 Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
21 Og alle som hørte ham, var forundret og sa: Er ikke dette mannen som i Jerusalem forfulgte alle som tilbad dette navnet? Og han hadde kommet hit for å ta dem som fanger til yppersteprestene.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
20 Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og så for hedningene, at de skulle vende om til Gud og vise det gjennom sine gjerninger.
10 Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
17 Og jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia, og vendte tilbake til Damaskus.
32 I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over byen for å fange meg,
11 Se, Herrens hånd er over deg, og du skal være blind, uten å se solen for en tid.
41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet tilbake.
20 Gå ned, og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.