Daniel 6:4
Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi en usedvanlig ånd var i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Men Daniel utmerket seg blant de andre lederne og satrapene, fordi en enestående ånd var i ham. Kongen planla å sette ham over hele riket.
Da søkte forstanderne og fyrsterne å finne en anledning mot Daniel i saker angående riket, men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, fordi han var trofast, og det ikke ble funnet noen skyld eller feil i ham.
Da forsøkte presidentene og fyrsterne å finne anklager mot Daniel angående riket; men de kunne ikke finne anklage eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet feil hos ham.
Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Daniel utmerket seg fremfor de andre riksrådene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Da forsøkte de overordnede og fyrstene å finne en grunn til å anklage Daniel med hensyn til riket, men de fant verken anledning eller feil, for han var lojal og det ble ikke oppdaget noe galt ved ham.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
Then this Daniel distinguished himself above the administrators and satraps because an excellent spirit was in him, and the king planned to set him over the entire kingdom.
Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Da overgik denne Daniel Landshøvdingerne og Statholderne, fordi der var en ypperlig Aand i ham, og Kongen tænkte at beskikke ham over det ganske Rige.
Then the presidents and princes sought to find occasion against niel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find no occasion or fault, because he was faithful, and no error or fault was found in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
Forstanderne og satrapene prøvde å finne en anklage mot Daniel angående riket, men de kunne ikke finne noen feil eller korrupsjon hos ham, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil hos ham.
Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
Wherfore the prynces and lordes sought, to pyke out in Daniel some quarel agaynst the kyngdome: yet coude they fynde none occasion ner fawte vpon him. For why: he was so faythful, yt there was no blame ner dishonesty founde in him.
Wherefore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome: but they could finde none occasion nor fault: for he was so faithfull that there was no blame nor fault found in him.
Wherfore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome, but they coulde finde none occasion nor fault: for he was so faithfull, that there was no blame nor fault founde in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he [was] faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, because he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and satraps have been seeking to find a cause of complaint against Daniel concerning the kingdom, and any cause of complaint and corruption they are not able to find, because that he `is' faithful, and any error and corruption have not been found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, because he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Consequently the supervisors and satraps were trying to find some pretext against Daniel in connection with administrative matters. But they were unable to find any such damaging evidence, because he was trustworthy and guilty of no negligence or corruption.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da prøvde lederne og høvedsmennene å finne noe å anklage Daniel for angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe feil eller feiltrinn hos ham; fordi han var trofast, uten feil eller urett i seg.
6Så sa disse mennene: Vi vil bare finne en årsak til å angripe Daniel i hans lovlydighet mot sin Gud.
7De kom da til kongen og sa: O konge Darius, leve du evig.
1Darius mederen tok over kongeriket da han var omkring sekstito år gammel.
2Darius bestemte seg for å sette hundre og tjue høvedsmenn over riket, spredt gjennom hele riket.
3Over dem var det tre ledere, og Daniel var en av dem; høvedsmennene skulle rapportere til lederne for å unngå tap for kongen.
17For disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og visdom i all boklæring; og Daniel var dyktig i alle visjoner og drømmer.
18Nå, ved slutten av den avtalte tiden som kongen hadde fastsatt, brakte lederen for evnukkene dem til Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; og blant dem alle var det ingen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; så de fikk plasser foran kongen.
20Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
22Daniel sa da til kongen: O konge, leve du evig.
23Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
24Da ble kongen svært glad og ga ordre om å løfte Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble løftet ut av hulen, og det ble funnet at han var uskadd, fordi han hadde tro på sin Gud.
11Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
13Så gikk de fram for kongen og sa: O konge, har du ikke signert en befaling om at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er fastsatt i henhold til medernes og persernes lov som ikke kan oppheves.
14Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
15Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
16Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
17Da ga kongen ordre, og de tok Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil beskytte deg.
11«Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige gudenes ånd i seg, og i din fars dager ble lys og forstand som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til sjef for de kloke, tryllekunstnerne, kaldeerne og tegntyderne.»
12«Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forstand og evnen til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer ble funnet i ham, nemlig Daniel, som kongen kalte Beltesasar. La nå Daniel bli kalt inn, så vil han forklare betydningen.»
13Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
26Kong Darius sendte så ut et brev til alle folkene, nasjonene og språkene som bodde på jorden: Må deres fred bli stor.
27Jeg gir ordre om at i hele riket jeg hersker over, skal folk skjelve av frykt for Daniels Gud: for han er den levende Gud, uforanderlig for alltid, og hans rike vil aldri bli ødelagt, hans herredømme vil vare til evig tid.
28Han redder og frigjør og gjør tegn og underverker i himmel og på jord, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
4Unge menn som var sterke og sunne, godt utseende, og opplært i all visdom, med en god utdanning og stor kunnskap, og som kunne tjene i kongens palass; og han ønsket at de skulle læres opp i kaldeernes skrifter og språk.
5Og kongen befalte at de skulle få en daglig porsjon av maten og vinen fra hans bord; de skulle bry seg om dem i tre år, slik at de ved slutten av denne tiden kunne stå fram for kongen.
6Blant disse var det fra Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
8Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
9Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
48Deretter opphøyet kongen Daniel, ga ham mange gaver og satte ham over hele Babylon og gjorde ham til leder for alle vismennene i Babylon.
49På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, kongens tjener som hadde fått i oppdrag å drepe vismennene i Babylon, og sa til ham: Drep ikke vismennene i Babylon. Før meg inn for kongen, og jeg vil gjøre kjent for ham drømmens mening.
25Så førte Arioch raskt Daniel inn for kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil gjøre kongen kjent med drømmens mening.
1Da ga kong Darius en ordre, og det ble gjort et søk i arkivhuset, der de verdifulle tingene ble oppbevart i Babylon.
17Da svarte Daniel kongen: «Behold dine gaver selv, og gi din belønning til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og forklare betydningen.»
13Så ble ordren gitt om å henrette vismennene; og de lette etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
19Da ble Daniel, som heter Belteshassar, slått av for en tid, hans tanker forstyrret ham. Kongen svarte og sa: Belteshassar, la ikke drømmen eller dens mening forstyrre deg. Belteshassar svarte: Min herre, må drømmen være om dine fiender og dens mening om dem som er mot deg.
27Og alle stormennene, lederne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ingen makt over kroppene deres, ikke et hår på hodet deres var svidd, og klærne deres var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.
28Nebukadnesar sa: Lovet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga sine legemer, slik at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne gjøre drømmens mening kjent for kongen.
17Daniel gikk hjem og fortalte vennene sine Hananja, Misael og Asarja om saken:
18Så de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de andre vismennene i Babylon.
27Daniel svarte kongen og sa: Ingen vismenn, trollmenn, magikere eller spåmenn kan gjøre kongen kjent med hemmeligheten han ønsker svar på;
19Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
20Tidlig om morgenen sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
12Det finnes noen jøder du har satt til å styre Babylons saker, Shadrak, Meshak og Abed-Nego; disse mennene har ikke brydd seg om deg, konge: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.