2 Mosebok 3:5
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
God said, 'Do not come any closer. Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
Og han sagde: Kom ikke nær her hid, drag dine Skoe af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er en hellig Jord.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
And he said, Do not draw near here; take off your shoes from your feet, for the place where you stand is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
And he said,{H559} Draw not nigh{H7126} hither:{H1988} put off{H5394} thy shoes{H5275} from off thy feet,{H7272} for the place{H4725} whereon{H834} thou standest{H5975} is holy{H6944} ground.{H127}
And he said{H559}{(H8799)}, Draw not nigh{H7126}{(H8799)} hither{H1988}: put off{H5394}{(H8798)} thy shoes{H5275} from off thy feet{H7272}, for the place{H4725} whereon{H834} thou standest{H5975}{(H8802)} is holy{H6944} ground{H127}.
And he sayde: come not hither, but put thy shooes off thi fete: for the place whereon thou stondest is holy grounde.
He sayde: Come not hither, put thy shues of thy fete, for the place where vpon thou stondest, is an wholy groude.
Then he saide, Come not hither, put thy shooes off thy feete: for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said: Draw not nigh hither, put thy shoes of thy feete, for the place whereon thou standest, is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest [is] holy ground.
He said, "Don't come close. Take off your sandals from off your feet, for the place you are standing on is holy ground."
And He saith, `Come not near hither: cast thy shoes from off thy feet, for the place on which thou art standing is holy ground.'
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
He said, "Don't come close. Take your sandals off of your feet, for the place you are standing on is holy ground."
God said,“Do not approach any closer! Take your sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham:
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses skalv av frykt og våget ikke å se mer.
33 Og Herren sa: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
1 Moses gjette nå sauene til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. Han førte flokken bak i ørkenen og kom til Horeb, Guds fjell.
2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
3 Moses sa: «Jeg vil gå bort og se på dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
15 Og høvdingen for Herrens hær sa til Josva: Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde det.
3 Og Moses steg opp til Gud, og Herrens røst kom til ham fra fjellet og sa: Si til Jakobs hus og kunngjør for Israels barn:
23 Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du gav oss en befaling om å sette grenser rundt fjellet og gjøre det hellig.
24 Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket skal ikke bryte seg gjennom for å komme opp til Herren, eller han vil komme over dem plutselig.
20 Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
21 Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du kan stå på klippen.
17 Og Moses ledet folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
20 Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud har kommet for å prøve dere, så dere kan frykte ham og ikke synde.
21 Folket sto på avstand mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
5 Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg var midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
3 Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet fra den.
2 Gjør deg klar til morgenen og kom opp på Sinai-fjellet og still deg frem for meg der på toppen av fjellet i morgengryet.
3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må sees noe sted på fjellet; la heller ingen flokker eller buskap komme i nærheten for å beite ved foten.
5 Gi stor ære til Herren, vår Gud, og tilbe for hans føtter; hellig er han.
6 Og Moses sa: Dette er hva Herren har pålagt dere å gjøre; og dere vil se Herrens herlighet.
11 Og la dem være rede på den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet for øynene til hele folket.
12 Og sett grenser for folket rundt fjellet og si til dem: Ta vare på dere, så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved foten av det; den som rører ved fjellet, skal dø.
8 Da falt Moses raskt til jorden og tilba.
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
2 Og Gud sa til Moses: Jeg er Herren.
1 Og Herren sa til Moses,
2 Si til hele Israels folk: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Gud sa: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.»
20 Så steg Herren ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
2 Bare Moses kan komme nær Herren; de andre skal ikke gjøre det, og folket skal ikke følge med dem.
1 Og Herrens stemme kom til Moses fra møteteltet og sa:
18 Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
14 Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er». Og han sa: «Dette skal du si til Israels barn: ‘Jeg Er’ har sendt meg til dere.»
15 Gud sa også til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: ‘Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn for evig, og dette skal minnes fra slekt til slekt.»
1 Og Herren sa til Moses,
15 Og Moses sa: Hvis du ikke selv går med oss, så la oss ikke dra herfra.
5 Og Herren sa til Moses,
3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som nærmer seg meg, og jeg vil bli æret foran hele folket.' Og Aron sa ingenting.
18 Og Moses sa: Å, Herre, la meg få se din herlighet.
1 Og Herren sa til Moses,
6 Da gikk Moses og Aron bort fra folket til inngangen til møteteltet; og de falt på sitt ansikt der og så Herrens herlighet.
8 Og Moses sa til dem: Gjør ingenting før Herren gir meg instruksjoner om dere.
45 For jeg er Herren, som førte dere ut av landet Egypt, for å være deres Gud; derfor skal dere være hellige, for jeg er hellig.