Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De vil gi dere trøst når dere ser deres veier og deres gjerninger: og dere vil være sikre på at ikke uten grunn har jeg gjort alle ting jeg har gjort i det, sier Herren.
8Men jeg vil holde en liten flokk i sikkerhet fra sverdet blant nasjonene, når dere blir sendt bort til de ulike landene.
21For dette er hva Herren har sagt: Hvor mye mer når jeg sender mine fire bitre straffedommer over Jerusalem, sverdet og matmangel og onde dyr og sykdom, utrydder mennesker og dyr fra det?
16Og folket de profeterer for, vil bli drevet ut døde i Jerusalems gater, fordi det ikke er mat, og på grunn av sverdet; og ikke noen vil være der som kan begrave dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
21Si til Israels folk, Herren har sagt, Se, jeg vil gjøre mitt hellige sted urent, din styrkes stolthet, dine øynes glede, og din sjels begjær; og dine sønner og døtre, som ikke kom hit med deg, vil bli drept med sverdet.
31Fra Jerusalem skal det komme ut en rest, og de som er unnsluppet, fra Sions berg: Herrens hærskarenes iver skal gjøre dette.
1Se, en dag kommer for Herren når de vil dele ditt gods tatt med makt for øynene dine.
2For jeg vil samle alle nasjonene for å krige mot Jerusalem; byen vil bli overvunnet, godsene vil bli tatt fra husene, og kvinnene vil bli mishandlet: halve byen vil bli bortført som fanger, mens resten av folket ikke vil bli utryddet fra byen.
16Men noen få av dem vil jeg spare fra sverdet, fra sulten og fra pesten, så de kan kunngjøre alle sine avskyelige handlinger blant de folkene de kommer til; og de skal vite at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg igjen og sa:
13Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere finne trøst.
14Dere vil se det, deres hjerte skal glede seg, og deres ben skal blomstre som nyfresse gress. Herrens hånd skal vises tydelig for sine tjenere, men hans vrede mot sine fiender.
3For dette sier Herren Gud: Byen som kunne sende ut tusen menn, vil ha bare hundre igjen; og den som sendte ut hundre, vil ha bare ti igjen i Israel.
32For fra Jerusalem skal de unnslupne gå ut, og de som er igjen fra Sion-fjellet: Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, Juda konge, hans tjenere og hans folk, ja, de som er igjen i byen og ikke har omkommet ved sykdom, sverd eller hunger, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, i hendene på dem som søker deres død: han vil slå dem med sverdet; han vil ikke skåne noen, han vil ikke ha noen medfølelse eller nåde.
2Hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Dere har sett alt det onde jeg har sendt over Jerusalem og alle byene i Juda. Nå ligger de øde og ubefolket.
17Sannelig, dager kommer da alt i ditt hus, og hva enn dine fedre har samlet til denne dag, vil bli bortført til Babylon: alt vil forsvinne, sier Herren.
3For slik har Herren sagt om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som gir liv til dem i dette landet:
3Og det skal skje at de som er igjen i Sion, og de som har blitt spart fra ødeleggelse i Jerusalem, skal kalles hellige, alle som er skrevet opp for livet i Jerusalem.
7Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
22Så hærskarenes Herre har sagt: Se, jeg vil sende straff over dem: de unge mennene vil bli falt for sverdet; deres sønner og døtre vil dø av matmangel:
16Og de av dem som slipper unna skal gjemme seg i skjul som dalens duer, alle skal dø, hver i sin synd.
13Hva eksempel skal jeg gi deg? hvilken sammenligning skal jeg gjøre for deg, Sions jomfrudatter? hva skal jeg gjøre lik deg, så jeg kan gi deg trøst, Jerusalem? for din ødeleggelse er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
14Se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord som jeg har sagt om Israels folk og Judas folk.
25Og hva angår deg, menneskesønn, vil munnen din være lukket den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, deres øynes begjær, og det deres hjerter er festet på, og deres sønner og døtre.
6Sannelig, det kommer dager da alt i ditt hus, og alt det dine fedre har samlet fram til denne dag, skal bli tatt med til Babylon: ingenting skal bli igjen.
21For dette er hva Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt om resten av redskapene i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal bli tatt med til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg sender straffen på dem, sier Herren. Da vil jeg hente dem opp og sette dem tilbake på deres plass.
20Men hør nå, Herrens ord, dere kvinner; åpne ørene for hans ord, og lær deres døtre å gi klagerop, enhver lærer sin nabo en klagesang.
19Se, på den tid vil jeg gjøre ende på alle som har plaget deg: jeg vil frelse den haltende, samle den forviste, og gjøre dem til et emne for ros og ære over hele jorden, når jeg endrer deres skjebne.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å være din frelser: jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag hvor jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg helt og holdent: med klok hensikt vil jeg rette dine feil, og ikke la deg gå helt uten straff.
4Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
18Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke la ødeleggelsen din være fullstendig.
17Og det er håp for fremtiden, sier Herren; og dine barn vil vende tilbake til sitt eget land.
22Som på en hellig møtedag har du latt angsten omslutte meg på alle kanter, og ingen slapp unna eller ble reddet på Herrens vredes dag: de som jeg holdt i armene, som jeg tok vare på, er sendt til sin ødeleggelse av min hater.
42For Herren har sagt: Likesom jeg har latt all denne store ondskapen komme over dette folket, så vil jeg la alt det gode jeg har lovet dem komme over dem.
8Og jeg vil gjøre denne byen til noe folk undrer seg over og blir forbløffet over; alle som går forbi vil bli slått av undring og gi uttrykk for overraskelse på grunn av alle dens plager.
3Og døden vil bli ønsket mer enn livet av resten av denne onde familien som fortsatt lever på alle stedene hvor jeg har sendt dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
21Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg alle disse barna? Da mine barn hadde blitt tatt fra meg, og jeg ikke lenger kunne få flere, hvem tok vare på disse? Da jeg var alene, hvor var disse?
22Dette er ordet fra Herren Gud: Se, jeg vil gjøre et tegn med min hånd til nasjonene, og sette opp mitt flagg for folkene; og de vil bære dine sønner på sine dyr, og dine døtre på sine skuldre.
12Dette er hva Herren har sagt: Dagene av min sak mot dere er avsluttet; de er avskåret og over. Selv om jeg har sendt trengsel over dere, skal dere ikke plages lenger.
9Fryd dere, stem i sang sammen, Jerusalems øde steder! For Herren har trøstet sitt folk, han har tatt opp Jerusalems sak.
8Og folk fra alle kanter vil gå forbi denne byen, og enhver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slike ting mot denne store byen?
8Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?
22For jeg vil stå opp mot dem, sier Herren over hærskarene, og utslette fra Babylon navn og avkom, sønn og sønnesønn, sier Herren.
22Se, jeg vil gi ordre, sier Herren, og få dem til å komme tilbake til denne byen; og de vil føre krig mot den og ta den og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer til øde steder uten folk.
8Se, jeg vil føre dem fra det nordlige landet og hente dem fra jordens indre deler, og med dem de blinde og halte, kvinnen med barn og hun som har fødselsveer sammen: en meget stor skare, de vil komme tilbake hit.
17Så dette er hva Herren har sagt: Din kone skal bli en løs kvinne i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles opp i deler med et lodd; og du selv skal ende dine dager i et urent land, og Israel skal sikkert bli bortført som fanger fra sitt land.