1 Mosebok 27:35
Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
But Isaac said, 'Your brother came deceitfully and took your blessing.'
Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
Og han sagde: Din Broder kom med List og tog din Velsignelse.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
And he said, Your brother came with deceit, and has taken away your blessing.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
Men han sa: 'Din bror kom med svik og tok din velsignelse.'
Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
And he said,{H559} Thy brother{H251} came{H935} with guile,{H4820} and hath taken away{H3947} thy blessing.{H1293}
And he said{H559}{(H8799)}, Thy brother{H251} came{H935}{(H8804)} with subtilty{H4820}, and hath taken away{H3947}{(H8799)} thy blessing{H1293}.
And he sayde thy brother came with subtilte ad hath take awaye thy blessynge.
But he sayde: Thy brother came with sotyltie, and hath taken thy blessinge awaye.
Who answered, Thy brother came with subtiltie, and hath taken away thy blessing.
Who aunswered. Thy brother came with subtiltie, and hath taken awaye thy blessyng.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
He said, "Your brother came with deceit, and has taken away your blessing."
and he saith, `Thy brother hath come with subtilty, and taketh thy blessing.'
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
He said, "Your brother came with deceit, and has taken away your blessing."
But Isaac replied,“Your brother came in here deceitfully and took away your blessing.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
39 Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.
40 Ved ditt sverd skal du leve, og du skal tjene din bror; men når du blir sterk, skal du bryte hans åk av din nakke.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
42 Men Rebekka fikk høre hva Esau hadde i sinne, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham, Din bror Esau planlegger å drepe deg.
29 La folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg: Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg: forbannet være hver den som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
12 dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.
6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,
22 Da gikk Jakob nær sin far Isak, og han kjente på ham, og sa, Stemmen er Jakobs, men hendene er Esaus.
23 Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.
33 Jakob sa: Først må du sverge til meg; da sverget han, og gav sin førstefødselsrett til Jakob.
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
31 Jakob sa: Først må du gi meg din førstefødselsrett.
10 Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
1 Nå hørte Jakob hva Labans sønner sa: Jakob har tatt alt vår fars eiendom, og på denne måten har han ervervet all denne rikdommen.
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
26 Etter ham kom hans bror, som holdt Esau i hælen; han ble kalt Jakob: Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
9 Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.