1 Mosebok 27:36
Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
Esau sa: Er det ikke derfor han heter Jakob? Han har lurt meg to ganger nå. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min. Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
Esau said, 'Isn't he rightly named Jacob? For he has cheated me twice: He took my birthright, and now he has taken my blessing!' Then he asked, 'Haven't you reserved any blessing for me?'
Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
Da sagde han: Mon man dog haver derfor kaldet hans Navn Jakob, thi han haver nu to Gange skuffet mig: min Førstefødsel haver han taget, og see, nu tog han min Velsignelse? og han sagde: Haver du ikke bevaret mig en Velsignelse?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
And he said, Is he not rightly named Jacob? for he has supplanted me these two times: he took away my birthright; and behold, now he has taken away my blessing. And he said, Have you not reserved a blessing for me?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
Og Esau sa: 'Er det derfor han heter Jakob? Han har nå to ganger lurt meg: Min førstefødselsrett tok han, og se, nå også min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke holdt av en velsignelse til meg også?'
Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
And he said,{H559} Is not he rightly{H3588} named{H7121} Jacob?{H3290} for he hath supplanted me{H6117} these{H2088} two times:{H6471} he took away{H3947} my birthright;{H1062} and, behold, now he hath taken away{H3947} my blessing.{H1293} And he said,{H559} Hast thou not reserved{H680} a blessing{H1293} for me?
And he said{H559}{(H8799)}, Is not he rightly{H3588} named{H7121}{(H8804)}{H8034} Jacob{H3290}? for he hath supplanted me{H6117}{(H8799)} these{H2088} two times{H6471}: he took away{H3947}{(H8804)} my birthright{H1062}; and, behold, now he hath taken away{H3947}{(H8804)} my blessing{H1293}. And he said{H559}{(H8799)}, Hast thou not reserved{H680}{(H8804)} a blessing{H1293} for me?
Than sayde he: He maye well be called Iacob for he hath vndermyned me now.ij. tymes fyrst he toke awaye my byrthrighte: and se now hath he taken awaye my blessynge also. And he sayde hast thou kepte neuer a blessynge for me?
Then sayde he: He maye well be called Iacob, for he hath vndermined me now two tymes. My byrth right hath he awaye, and beholde, now taketh he awaye my blessynge also. And he sayde: Hast thou not kepte one blessynge for me?
Then he sayde, Was hee not iustly called Iaakob? for hee hath deceiued mee these two times: he tooke my birthright, and loe, nowe hath he taken my blessing. Also he sayd, Hast thou not reserued a blessing for me?
And he said agayne: Is not he rightly named Iacob? for he hath vndermyned me nowe two tymes. First he toke away my birthright: and see, nowe hath he taken away my blessyng also. And he sayde: hast thou kept neuer a blessyng for me?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
He said, "Isn't he rightly named Jacob? For he has supplanted me these two times. He took away my birthright. See, now he has taken away my blessing." He said, "Haven't you reserved a blessing for me?"
And he saith, `Is it because `one' called his name Jacob that he doth take me by the heel these two times? my birthright he hath taken; and lo, now, he hath taken my blessing;' he saith also, `Hast thou not kept back a blessing for me?'
And he said, Is not he rightly name Jacob? for he hath supplanted me these two time. He took away my birthright. And, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
He said, "Isn't he rightly named Jacob? For he has supplanted me these two times. He took away my birthright. See, now he has taken away my blessing." He said, "Haven't you reserved a blessing for me?"
Esau exclaimed,“‘Jacob is the right name for him! He has tripped me up two times! He took away my birthright, and now, look, he has taken away my blessing!” Then he asked,“Have you not kept back a blessing for me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 La folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg: Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg: forbannet være hver den som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
35 Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
39 Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
42 Men Rebekka fikk høre hva Esau hadde i sinne, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham, Din bror Esau planlegger å drepe deg.
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
12 dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
31 Jakob sa: Først må du gi meg din førstefødselsrett.
32 Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?
33 Jakob sa: Først må du sverge til meg; da sverget han, og gav sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Så ga Jakob ham brød og linsesuppe; og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei, og brydde seg lite om sin førstefødselsrett.
22 Da gikk Jakob nær sin far Isak, og han kjente på ham, og sa, Stemmen er Jakobs, men hendene er Esaus.
23 Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.
24 Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
25 Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
29 Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,
27 Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
6 Da Esau så at Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse og sendte ham til Paddan-Aram for å finne seg en kone der, mens han sa: Ta ikke en kone fra Kanaan,
9 Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
26 Etter ham kom hans bror, som holdt Esau i hælen; han ble kalt Jakob: Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.