Jeremia 26:24

Norsk oversettelse av BBE

Men Akikam, Sjafans sønn, hjalp Jeremia, så han ikke ble overgitt i hendene på folket for å bli drept.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:4 : 4 for da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem og skjulte dem i en hule, femti og femti, og forsynte dem med brød og vann.)
  • 2 Kong 22:12-14 : 12 Og han ga ordre til Hilkia, presten, og Akikam, sønn av Safan, og Akbor, sønn av Mika, og Safan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet; for Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke har gitt akt på ordene i denne boken og ikke har fulgt alt som er skrevet i den. 14 Så gikk Hilkia, presten, og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokter av kledene. Hun bodde i Jerusalem, i den andre delen av byen, og de snakket med henne.
  • Jer 39:14 : 14 Og de sendte og tok Jeremia ut av vaktplassen, og ga ham i omsorg til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til sitt hus: så han bodde blant folket.
  • Jer 40:5-7 : 5 da gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til hersker over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller dra hvor du synes det er rett å dra. Så ga høvdingen for de væpnede menn ham mat og litt penger og lot ham gå. 6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet. 7 Da det kom til ørene til alle lederne for styrkene som var ute i felten, og deres menn, at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til hersker i landet, og hadde lagt under hans omsorg mennene, kvinnene og barna, alle de fattigste i landet, de som ikke var ført bort til Babylon;
  • Jer 1:18-19 : 18 For se, i dag har jeg gjort deg til en befestet by, en jernstøtte, og kobbermurer, mot hele landet, mot Judas konger, mot dets høvedsmenn, mot dets prester og mot landets folk. 19 De vil kjempe mot deg, men de vil ikke få overmakten over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg.
  • Jer 15:15-21 : 15 Herre, du har kunnskap: hold meg i minne og kom meg til hjelp, og gi dem rett belønning de som angriper meg; ta meg ikke bort, for du er langsom til vrede: se hvor jeg har utholdt skam på grunn av deg fra alle som gjør lite av ditt ord. 16 Men for meg er ditt ord en glede, som gjør mitt hjerte glad; for jeg er kalt med ditt navn, Herre Gud over hærskarene. 17 Jeg satt ikke blant dem som er glade, og jeg hadde ingen glede; jeg holdt meg for meg selv på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme. 18 Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig. 19 Av denne grunn har Herren sagt: Hvis du vil vende tilbake, så vil jeg igjen la deg stå foran meg; og hvis du bringer frem det som er verdifullt og ikke det som er verdiløst, skal du være som min munn: la dem vende tilbake til deg, men ikke gå tilbake til dem. 20 Jeg vil gjøre deg til en sterk vegg av bronse for dette folket; de vil kjempe mot deg, men de vil ikke overvinne deg: for jeg er med deg for å holde deg trygg, sier Herren. 21 Jeg vil holde deg trygg fra de onde gjerningsmenns hender, og jeg vil gi deg frelse fra de grusommes hender.
  • Apg 23:10 : 10 Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
  • Apg 23:20-35 : 20 Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus neste dag til Rådet, som om de vil undersøke hans sak grundigere. 21 Men du må ikke høre på dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham; nå er de klare og venter bare på din ordre. 22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og sa: Ikke fortell noen at du har gitt meg beskjed om dette. 23 Han kalte inn to offiserer og sa: Gjør klar to hundre soldater, med sytti ryttere og to hundre spydkastere, for å dra til Caesarea i den tredje nattevakt. 24 Få dyr klare slik at de kan sette Paulus på dem og føre ham trygt til Felix, landshøvdingen. 25 Og han skrev et brev med følgende ord: 26 Claudius Lysias, til den ærverdige landshøvdingen Felix: Hilsener. 27 Denne mannen ble tatt til fange av jødene og skulle bli drept av dem, da jeg kom over dem med soldater og reddet ham, fordi jeg hadde fått vite at han var romer. 28 Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd. 29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død. 30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg. 31 Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris. 32 Men neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen: 33 Rytterne kom til Caesarea, leverte brevet til landshøvdingen og stilte Paulus fram for ham. 34 Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia, 35 sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.
  • Apg 25:3-4 : 3 og ba Festus innfri deres plan mot ham og sende ham til Jerusalem, hvor de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
  • Apg 27:43 : 43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet munnen og svelget elven som dragen spydde ut av munnen.
  • 2 Kong 25:22 : 22 Hva angår folket som fortsatt bodde i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok bort, gjorde han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til hersker over dem.
  • 2 Krøn 34:20 : 20 Han ga ordre til Hilkia og til Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa,
  • Jes 37:32-33 : 32 For fra Jerusalem skal de unnslupne gå ut, og de som er igjen fra Sion-fjellet: Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil inn i den; han skal ikke komme nær den med skjold, eller bygge skanser mot den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    20 Og det var en annen mann som var en profet for Herren, Uria, Sjemajas sønn fra Kirjat-Jearim; han talte mot denne byen og dette landet alle de ordene som Jeremia hadde sagt:

    21 Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.

    22 Og kong Jojakim sendte Elnatan, Akbors sønn, sammen med noen menn, til Egypt.

    23 Og de tok Uria med ut av Egypt og kom tilbake med ham til kong Jojakim; som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i de vanlige folks grav.

  • 75%

    24 Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.

    25 Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.

    26 Og kongen ga ordre til Jerekemel, kongens sønn, og Seraja, sønnen til Asriel, og Sjelemja, sønnen til Abdeel, om å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten: men Herren beskyttet dem.

  • 74%

    7 Og i nærvær av prestene og profetene og hele folket, talte Jeremia disse ordene i Herrens hus.

    8 Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.

    9 Hvorfor har du sagt i Herrens navn at dette huset vil bli som Silo, og at dette landet vil ligge øde uten noen som bor der? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.

  • 74%

    24 Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.

    25 Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;

    26 Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

    27 Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.

  • 14 Og de sendte og tok Jeremia ut av vaktplassen, og ga ham i omsorg til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til sitt hus: så han bodde blant folket.

  • 73%

    15 Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.

    16 Så ga kong Sedekia Jeremia en hemmelig ed og sa: Ved den levende Herren, som ga oss vårt liv, lover jeg at jeg ikke skal drepe deg eller gi deg over til disse mennene som begjærer ditt liv.

    17 Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.

  • 72%

    4 Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.

    5 Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.

    6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, på vaktenes plass. De firte Jeremia ned med tau, og i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørma.

  • 1 Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,

  • 3 Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.

  • 4 (For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.

  • 70%

    11 Så sa prestene og profetene til lederne og til hele folket: Dette menneskets rette skjebne er døden; for han har talt mot denne byen i deres nærvær.

    12 Deretter sa Jeremia til lederne og til hele folket: Herren har sendt meg som sin profet for å si mot dette huset og denne byen alle de ordene som dere har hørt.

  • 21 Så dette er hva hærskarenes Herre har sagt om mennene fra Anatot som har lagt planer mot ditt liv, og sa: Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers vil døden ramme deg ved våre hender:

  • 25 Og jeg vil gi deg i hendene på dem som ønsker ditt liv, og i hendene på dem du frykter, til og med i hendene på Nebukadnesar, konge av Babylon, og i hendene på kaldeerne.

  • 4 Men lytt til Herrens ord, Sidkia, konge av Juda; dette er hva Herren har sagt om deg: Du vil ikke dø ved sverdet.

  • 69%

    2 På den tiden var Babylons konges hær rundt Jerusalem og beleiret byen, og profeten Jeremia var innesperret i vakthuset til Juda konges slott.

    3 For Sidkia, Juda konge, hadde fengslet ham, og sagt: Hvorfor har du, som profet, sagt: Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han vil ta den;

  • 18 Så sa de: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia, for undervisning vil aldri ta slutt fra prest, visdom fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss bruke hans ord mot ham, og legg nøye vekt på hva han sier.

  • 22 Hva angår folket som fortsatt bodde i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok bort, gjorde han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til hersker over dem.

  • 10 Da ga kongen ordre til Ebed-Melek, etioperen: Ta med deg tre menn herfra og få Jeremia opp fra cisternen før han dør.

  • 69%

    13 Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne.

    14 Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.

    15 Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel.

  • 17 Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon.

  • 20 Men Jeremia sa: De vil ikke gi deg over. Følg nå Herrens ord slik jeg har gitt det til deg, og det vil gå deg vel, og du vil beholde ditt liv.

  • 30 Herren har sagt: Se, jeg skal gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på dem som søker hans liv, slik jeg ga Judas konge Sidkia i hendene til Babylon-kongen Nebukadnesar, som søkte etter hans liv.

  • 6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet.

  • 6 Da sa profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,

  • 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja foran prestene og hele folket som hadde kommet inn i Herrens hus,

  • 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans ledere vil jeg gi i hendene til deres fiender og i hendene til dem som ønsker å drepe dem, og i hendene til kongen av Babylons hær som har forlatt dere.

  • 68%

    11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, og sa,

    12 Ta ham og pass på ham og sørg for at ingen skade kommer over ham; men gjør hva han ber deg om.

  • 20 Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.

  • 13 Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham ut av cisternen. Jeremia ble værende i vaktenes plass.

  • 2 Og høvdingen for de væpnede menn tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har varslet om det onde som skulle komme over dette stedet.

  • 4 For Herren har sagt: Se, jeg vil gjøre deg til en årsak til frykt for deg selv og alle dine venner: De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Jeg vil gi hele Juda i hendene på kongen av Babylon, og han skal føre dem bort som fanger til Babylon og slå dem med sverd.