Jeremia 38:24
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
Then Zedekiah said to Jeremiah, "Do not let anyone know about these matters, or you may die.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Og Zedekias sagde til Jeremias: Lad Ingen vide disse Ord, saa skal du ikke døe.
Then said Zedekiah unto emiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
Then sayde Sedechias vnto Ieremy: loke yt no body knowe off these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah vnto Ieremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then sayde Zedekia vnto Ieremie: Loke that no body knowe of these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then Zedekiah told Jeremiah,“Do not let anyone know about the conversation we have had. If you do, you will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;
26Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
14Deretter sendte kong Sedekia bud på profeten Jeremia og tok ham med til inngangen til Herrens hus hvor lederne holdt til. Kongen sa til Jeremia: Jeg har et spørsmål til deg; hold ingenting tilbake for meg.
15Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.
16Så ga kong Sedekia Jeremia en hemmelig ed og sa: Ved den levende Herren, som ga oss vårt liv, lover jeg at jeg ikke skal drepe deg eller gi deg over til disse mennene som begjærer ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil denne byen bli overgitt til kaldeerne, og de vil sette den i brann, og du vil ikke slippe unna dem.
19Kong Sedekia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for de vil kanskje gi meg til dem, og de vil ydmyke meg.
20Men Jeremia sa: De vil ikke gi deg over. Følg nå Herrens ord slik jeg har gitt det til deg, og det vil gå deg vel, og du vil beholde ditt liv.
21Men hvis du ikke går ut, dette er hva Herren har gjort meg kjent:
2Herren, Israels Gud, har sagt: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, dette er hva Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den opp med ild.
3Og du vil ikke slippe unna ham, men vil helt sikkert bli tatt og overgitt i hans hender; du skal få se kongen av Babylon, ansikt til ansikt, og han vil snakke med deg, munn til munn, og du vil bli ført til Babylon.
4Men lytt til Herrens ord, Sidkia, konge av Juda; dette er hva Herren har sagt om deg: Du vil ikke dø ved sverdet.
5Du skal ende dine dager i fred; og slik som de brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene før deg, skal de gjøre for deg; og de skal sørge over deg og si: Å herre! for jeg har sagt det, sier Herren.
6Da sa profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
19Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
17Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon.
18Så sa Jeremia til kong Sidkia: Hva er min synd mot deg eller dine tjenere eller mot dette folket, siden du har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå dine profeter som sa til deg: Kongen av Babylon vil ikke komme mot deg og mot dette landet?
20Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
3Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia:
4Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.
5Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.
7Og i nærvær av prestene og profetene og hele folket, talte Jeremia disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
23Og de skal ta alle dine koner og dine barn ut til kaldeerne, og du vil ikke komme unna fra deres hender, men vil bli tatt av kongen av Babylon, og denne byen vil bli brent.
3For Sidkia, Juda konge, hadde fengslet ham, og sagt: Hvorfor har du, som profet, sagt: Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han vil ta den;
4Og Sidkia, Juda konge, skal ikke unnslippe kaldeernes hender, men helt sikkert bli overgitt til kongen av Babylon, og møte ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han vil være til jeg synes synd på ham, sier Herren; selv om du kjemper mot kaldeerne, vil det ikke gå deg vel.
24Men Akikam, Sjafans sønn, hjalp Jeremia, så han ikke ble overgitt i hendene på folket for å bli drept.
1Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,
2Dette er Herrens ord: Den som blir i denne byen, vil dø av sverd, sult eller pest. Men den som går over til kaldeerne, skal berge sitt liv og være trygg.
26Og kongen ga ordre til Jerekemel, kongens sønn, og Seraja, sønnen til Asriel, og Sjelemja, sønnen til Abdeel, om å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten: men Herren beskyttet dem.
27Etter at boken, i hvilken Baruk hadde skrevet ned Jeremias ord, hadde blitt brent av kongen, kom Herrens ord til Jeremia, og sa:
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens palass og sa til kongen,
9Min herre konge, disse mennene har gjort ondt mot profeten Jeremia ved å kaste ham i cisternen, for der vil han dø av sult, siden det ikke er brød igjen i byen.
10Da ga kongen ordre til Ebed-Melek, etioperen: Ta med deg tre menn herfra og få Jeremia opp fra cisternen før han dør.
21Så dette er hva hærskarenes Herre har sagt om mennene fra Anatot som har lagt planer mot ditt liv, og sa: Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers vil døden ramme deg ved våre hender:
15Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
3Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
12Og jeg sa alt dette til Sidkia, kongen av Juda, og sa: Legg nakken deres under åket til kongen av Babylon og bli hans tjenere og hans folk, så dere kan holde deres liv.
13Hvorfor ønsker dere død, du og ditt folk, ved sverdet, fordi maten er borte, og ved sykdom, slik Herren har sagt om nasjonen som ikke blir tjener for kongen av Babylon?
18Så sa de: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia, for undervisning vil aldri ta slutt fra prest, visdom fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss bruke hans ord mot ham, og legg nøye vekt på hva han sier.
8Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en avtale med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre offentlig at tjenere skulle settes fri.
4(For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til ham, og sa:
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia.
12Ta ham og pass på ham og sørg for at ingen skade kommer over ham; men gjør hva han ber deg om.
19Og folket sa til meg, Vil du ikke gjøre klart for oss meningen med disse tingene; er det for oss du gjør dem?