Dommernes bok 20:42
Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet.
Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet.
De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
Derfor snudde de ryggen mot Israels barn mot ørkenveien; men kampen innhentet dem; og dem som kom ut fra byene drepte de midt i dem.
De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.
They fled before the Israelites toward the wilderness, but they were overtaken, and those who came out of the cities destroyed them.
Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
Og de vendte sig for Israels Mænds Ansigt paa den Vei til Ørken, men Krigen forfulgte dem; og de af Stæderne fordærvede dem midt imellem sig.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
Therefore they turned their backs before the men of Israel toward the way of the wilderness; but the battle overtook them, and those who came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
Så vendte de rygg mot Israels menn mot vei til ødemarken; men kampen forfulgte dem tett; og de som kom fra byene ødela dem midt blant dem.
Therefore they turned{H6437} their backs before{H6440} the men{H376} of Israel{H3478} unto the way{H1870} of the wilderness;{H4057} but the battle{H4421} followed{H1692} hard after them; and they that came out of the cities{H5892} destroyed{H7843} them in the midst{H8432} thereof.
Therefore they turned{H6437}{(H8799)} their backs before{H6440} the men{H376} of Israel{H3478} unto the way{H1870} of the wilderness{H4057}; but the battle{H4421} overtook{H1692}{(H8689)} them; and them which came out of the cities{H5892} they destroyed{H7843}{(H8688)} in the midst{H8432} of them.
And they turned them before the men of Israel in the waye to the wyldernesse, but the battayll folowed vpon them. And them of the cite destroyed they amoge them.
Therefore they fled before the men of Israel vnto the way of the wildernesse, but the battell ouertooke them: also they which came out of the cities, slew them among them.
And therfore they turned their backes before the men of Israel, vnto the way that leadeth to the wildernesse, but the battel ouertoke them: And besyde that, they which came out of the citie, destroied the in the middle of the.
Therefore they turned [their backs] before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which [came] out of the cities they destroyed in the midst of them.
Therefore they turned their backs before the men of Israel to the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and those who came out of the cities destroyed them in the midst of it.
and they turn before the men of Israel unto the way of the wilderness, and the battle hath followed them; and those who `are' from the city are destroying them in their midst;
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
Therefore they turned their backs before the men of Israel to the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and those who came out of the cities destroyed them in its midst.
They retreated before the Israelites, taking the road to the wilderness. But the battle overtook them as men from the surrounding cities struck them down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen.
40 Da steg tegnet opp fra byen i røyksøylen, og Benjaminittene, da de vendte tilbake, så hele byen stige opp i røyk til himmelen.
41 Og Israels menn hadde vendt seg om, og Benjamins menn ble overmannet av frykt, for de så at det onde hadde tatt dem igjen.
43 Og ved å knuse Benjamin, forfulgte de dem, drev dem fra Nohah til øst for Gibea.
44 Atten tusen menn av Benjamin kom til sin død, alle sterke krigere.
45 Og vendte, flyktet de til klippen Rimmon i ødemarken: og på veiene ble fem tusen av dem slått av Israels menn, som, forfulgt hardt etter dem til Geba, drepte to tusen til.
46 Så tjuefem tusen av Benjamins sverdsmenn kom til sin ende den dagen, alle sterke krigere.
47 Men seks hundre menn, snudde, flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og bodde der på klippen Rimmon i fire måneder.
48 Og Israels menn, snudde seg igjen mot Benjamins barn, la alle byene og buskapen og alt de fant under sverdet uten nåde, og brente hver by de kom over.
30 Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg i kampformasjon mot Gibea som før.
31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og flyttet seg bort fra byen; og som før, ved det første angrepet, drepte de omkring tretti av Israels menn på veiene, hvorav en går opp til Betel og den andre til Gibea, og i det åpne landet.
32 Og Benjamins barn sa: De gir etter for oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte og få dem bort fra byen, inn på veiene.
33 Så reiste alle Israels menn seg og stilte seg i kampformasjon ved Baal-Tamar: og de som hadde ventet hemmelig for å gjøre et overraskelsesangrep, kom hastende ut fra sitt sted vest for Geba.
34 Og de stilte seg foran Gibea, ti tusen av de beste mennene i hele Israel, og kampen ble mer voldsom; men Benjamins barn forsto ikke at det onde kom over dem.
35 Da sendte Herren plutselig frykt over Benjamin foran Israel; og den dagen drepte Israels barn tjuefem tusen ett hundre menn fra Benjamin, alle sammen med sverd.
36 Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea.
37 Og vaktpostene, som hastet inn i Gibea og overmannet den, la hele byen under sverdet uten nåde.
19 Så reiste Israels barn seg om morgenen og stilte seg opp mot Gibea.
20 Og Israels menn dro ut til krig mot Benjamin, og Israels menn stilte sine styrker i kampformasjon mot dem ved Gibea.
21 Da kom Benjamins barn ut fra Gibea og drepte tjue to tusen av israelittene den dagen.
22 Men folket, Israels menn, tok mot igjen, stilte styrkene i orden og inntok samme posisjon som den første dagen.
24 Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
25 Og den andre dagen gikk Benjamin ut mot dem fra Gibea og drepte attende tusen menn av Israels barn, alle med sverd.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette onde som har blitt gjort blant dere?
13 Gi nå opp de udugelige menn i Gibea, så vi kan ta livet av dem og rydde ut ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14 Og Benjamins barn samlet seg fra alle sine byer til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn som kom den dagen fra byene, var tjueseks tusen menn væpnet med sverd, i tillegg til folkene fra Gibea, syv hundre av de beste krigerne.
20 Da mennene i Ai snudde seg, så de røken fra byen stige opp til himmelen, og de kunne ikke gå verken hit eller dit. Og folket som hadde flyktet til ødemarken snudde seg mot dem som kom etter dem.
21 Da Josva og hele Israel så at byen var tatt i et overraskelsesangrep, og at røken fra byen steg opp, snudde de seg rundt og overvant mennene fra Ai.
22 Så kom den andre styrken ut fra byen mot dem, slik at de ble angrepet fra begge sider: og Israel overmannet dem uten at en eneste slapp unna med livet.
15 Så opptrådte Josva og hele Israel som om de ble slått og flyktet mot ødemarken.
22 Og alle israelsmenn som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne var på flukt, og de fulgte etter dem i kamp.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, var fire hundre tusen i antall, alle væpnet med sverd; de var alle krigsmenn.
4 Og de satte opp læger mot dem; de tok all jorden bar fram til Gaza, så det ikke var mat i Israel, eller noen sauer, okser eller esler.
15 Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer.
8 Og Herren ga dem i Israels hender, og de overvant dem og drev dem tilbake til det store Sidon og til Misrefot-Majim og inn i Mizpas dal mot øst; og de drepte dem alle, ingen unnslapp.
15 Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
10 Og vi vil ta ti menn av hver hundre, gjennom alle Israels stammer, hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat til folket, så de kan gi Benjamin i Gibea den rette straffen for den skamfulle handlingen de har gjort i Israel.
16 Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
19 Så gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut av byen, og hæren fulgte etter dem.
24 Men da de kom til Israels leirer, kom israelittene ut og gjorde et voldsomt angrep på moabittene, slik at de flyktet foran dem; og de gikk videre med å angripe dem,
17 Det var ingen mann i Ai og Betel som ikke gikk ut etter Israel, og byen ble liggende åpen og ubeskyttet mens de jaget etter Israel.
12 Derfor har Israels barn gitt etter og flyktet for sine fiender, for de er forbannet; jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke fjerner det forbannede fra blant dere.
14 Så fortsatte de på veien; og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamins land.
24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live.
10 De brente alle byene og teltleirene deres.
20 Da Josva og Israels barn hadde fullført ødeleggelsen og drept alle unntatt en liten flokk som klarte å slippe inn i byene med murer,