Nehemja 4:19
Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.
Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
Og jeg sagde til de Ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Gjerningen er stor og vid, men vi ere adspredte paa Murene, den Ene langt fra den Anden.
And I said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, The work is great and large, and we are separated upon the wall, o far from another.
Jeg sa til adelsmennene, lederne og folket: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt rundt på muren, langt unna hverandre.
Then I said to the nobles, the rulers, and the rest of the people, The work is great and extensive, and we are separated on the wall, far from one another.
And I said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, The work is great and large, and we are separated upon the wall, one far from another.
Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
And I sayde vnto the pryncipall men, & rulers, and to ye other people: The worke is greate & large, & we are separated vpon the wall one farre from another.
Then saide I vnto the Princes, and to the rulers, and to the rest of the people, The worke is great and large, and we are separated vpon the wall, one farre from another.
And I saide vnto the principall men, to the rulers, and to the other people: The worke is great and large, & we are seperated vpon the wall one farre from another.
And I said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, The work [is] great and large, and we are separated upon the wall, one far from another.
I said to the nobles, and to the rulers and to the rest of the people, The work is great and large, and we are separated on the wall, one far from another:
And I say unto the freemen, and unto the prefects, and unto the rest of the people, `The work is abundant, and large, and we are separated on the wall, far off one from another;
And I said unto the nobles, and to the rulers and to the rest of the people, The work is great and large, and we are separated upon the wall, one far from another:
And I said unto the nobles, and to the rulers and to the rest of the people, The work is great and large, and we are separated upon the wall, one far from another:
I said to the nobles, and to the rulers and to the rest of the people, "The work is great and large, and we are separated on the wall, one far from another.
I said to the nobles, the officials, and the rest of the people,“The work is demanding and extensive, and we are spread out on the wall, far removed from one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
7Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
8Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
9Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
11Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
13Så i den laveste delen av området bak murene, på de åpne stedene, satte jeg folket opp etter familier, med deres sverd, spyd og buer.
14Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
15Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra det tidspunktet gjorde halvparten av mine tjenere sin del av arbeidet, og halvparten holdt spyd og skjold og buer og rustninger; og lederne sto bak Judas menn.
17De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.
18Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
20Uansett hvor dere er når hornet lyder, kom hit til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
21Så vi fortsatte med arbeidet: og halvparten av dem hadde spyd i sine hender fra morgengry til stjernene var synlige.
22Og samtidig sa jeg til folket: La enhver med sin tjener komme inn i Jerusalem for natten, så de kan holde vakt for oss om natten, og fortsette å arbeide om dagen.
15Så om natten dro jeg opp langs bekken, inspiserte muren; så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom dalporten.
16Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
3Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
4Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
16Og jeg holdt på med arbeidet på denne muren, og vi skaffet oss ikke land; og alle mine tjenere hjalp til med arbeidet.
8Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
3Jeg sendte budbærere til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Skal arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer til dere?
3De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
1Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.
2Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
3Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
4Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
16Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);
12Vi gir beskjed til kongen om at jødene som kom fra deg, har nådd oss i Jerusalem; de bygger opp igjen den opprørske og onde byen; murene er i ferd med å bli ferdige, og de murer soklene.
13Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre slektsoverhodene i Israel sa til dem: Dere har ingen del i byggingen av et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik Kyros, kongen av Persia, har gitt oss beskjed om.
4Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.
38Og den andre gruppen av dem som ga lovprisning gikk til venstre, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket, på muren, over ovnstårnet, helt til den brede muren;
1Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
13Men folkemengden er stor, og det er en tid med mye regn; det er ikke mulig for oss å fortsette å vente utendørs, og dette er ikke noe som kan gjøres på én dag eller to; for vår synd i denne saken er stor.
16Vi informerer deg om at dersom byen og murene blir ferdigbygd, vil din makt i landet bortenfor elven gå tapt.
1Da muren var ferdig og jeg hadde satt opp dørene, og dørvokterne, musikerne og levittene hadde fått sine plasser,
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette; la lederen for jødene og deres ansvarlige menn gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
11Og de svarte oss, og sa: Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger huset som ble reist i gammel tid og ble utformet og fullført av en stor konge i Israel.
19Ved siden av ham arbeidet Eser, sønn av Jeshua, herskeren over Mispa, med å reparere en annen del overfor våpenlageret ved svingen på muren.
9For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
9For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.